Karakterer

Her i Peru oppererer de med et karaktersystem fra 1-20 hvor ståkarakteren på PUCP er 11. Det er da ca en C i Norge. I dag fikk jeg igjen to av prøvene mine og var jo sånn passe sikker på at det kom til å gå rett vet. Men fikk 17 på den engelske og 18 på den spanske, så det gikk jo over all forventning! Og som om ikke det var nok begynte prosjektoren i taket å riste unden forelesning i dag. Plutselig la jeg merke til at det var ikke kun taket som ristet, men hele gulvet også. Klassa reagerte med litt usikkerhet: "Skal vi løpe ut nå?". Men det har seg slik at man merker ikke jordskjelv så godt hvis man står oppreist i forhold til hvis man sitter, så foreleseren skjønte ikke helt hvorfor klassa ble så urolig før det hele var over (etter ca 15-20 sekunder kanskje) og da tok han en titt ut døra og konstanterte med at ingen andre hadde gått ut, så da var det sikkert trygt. Jordskjelvet var på 6,8 men foregikk visstnok en god del lenger sør så det var nok ikke så stor fare for oss. Men en rar følelse var det.

Jeg lever

Til dere som ikke har facebook (bla.a. besteforeldre)og som jeg ikke får snakka med hver uke så får jeg vel bare informere om at jeg forstatt er i Lima. Jeg skriver ikke så mye her for det er ikke så mye å skrive om. Skole hele dagen mandag til onsdag og jeg får ikke tid til noe annet de dagene. Torsdager og fredager går til å lese (siden jeg ikke har tid tidligere i uka) så tror ikke det er en så spennende oppdattering. Som for eksempel i dag. Jeg hadde min andre prøve i gammel peruansk historie. Etter det hadde jeg en klasse i ny peruansk historie. Etter deg dro jeg hjem og spiste og spilte død en stund siden jeg kun sov 4 timer i natt pga. leste til prøva. Etter det hadde jeg klasse igjen og nå kommer jeg rett fra kjøpesenteret i San Miguel. Dama i kosmetikk disken lot meg ikke gå og kikke så hun ble nødt til å sminke meg med to forskjellige farger på hver siden av ansiktet for å finne ut hvilken farge som passa best. Så nå er jeg hjemme igjen. Senere i kveld skal jeg på en integrasjonsfest for utvekslingsstudenter. Vi har jo allerede vært her i en måned så ledelsen fant vel ut at det var et bra tidspunkt å ha det på. På en onsdag og greier. Resten av uka skal gå til å lese siden jeg har to prøver på samme dag om to uker og ligger bak i alle fag fordi jag hadde prøve både forrige uke og denne uka. 3. oktober bærer det nok høyst sannsyneligvis til Chile enten med buss eller fly. Det vil si fly til Tachna i Peru og buss i en time derifra til Chile. Må sove minst en natt over grensa for å få visum tilbake. Chile er også det eneste grensen man kan krysse via buss og slippe å betale $130. Men fly må man det. I andre land må man betale uansett transportmetode. Så planen for de neste ukene er altså: neste uke: ingen ting spesielt som skjer. Skal prøve å komme meg på et av museumene i nærheten siden jeg ennå ikke har gjort det. Uka etter: to prøver og reiser til Chile to dager etter prøvene er unnagjort. Kommer tilbake rundt 7./8. oktober siden det er fridager da. Onsdag blir vel da den eneste skoledagen. 12. Oktober kommer Anders og 14.-16. oktober har jeg eksamen. Etter det bærer det av gårde til Machu Picchu og Arequipa eller Iquitos. Så tida går fort kan man si :)

Jeg matforgifta meg selv

Og da har det gått enda en uke! Mandag 26.: Sto opp kl 0530 for å rekke ned til universitetet og stelle meg i kø tidlig for å få de kursene jeg ønsket meg. Det viste seg at selv om jeg var der halv 7 var det allerede 70 folk før meg som hadde vært der helt siden klokken 4. Noen peruanere som ikke hadde rukket å melde seg opp sammen med sine medstudenter hadde sovet hele natta inne på campus. Det vil si ute siden bygningene var stengt. Etter å ha fått en lapp med et nummer, venta i 2 timer for så å bli fordelt over rom, måtte vi stelle oss i kø igjen for å melde oss opp i fag. Noen som kom lenge etter meg fikk meldt seg opp før meg. Kort sagt: det spilte ingen rolle om vi kom tidlig eller ikke. Uansett så fikk jeg alle fagene jeg ville ha og det er jo det viktigste. Tirsdag 27.: min første ordentlige hele skoledag. Her fant jeg også ut at "realidad social peruana" rett og slett ikke var kjedelig fordi jeg hadde en fæl lærer i det i prøveuka, men rett og slett ikke var noe for meg. Desperat stakk jeg til kontoret for internasjonale studenter og sa at jeg måtte bytte fordi faget var for vanskelig. Her ble jeg møtt av ei snurpe som sa at "nei, det var ikke mulig. Min eneste sjanse var i går". Etter det sa jeg til henne at jeg uansett trengte visapapirer til studentvisa søknaden min. Her var hu heller ikke særlig hjelpsom. Men etter å ha stått å stirra litt på noen og sagt "jeg skjønner ikke hva du sier" ca. fem ganger sa hun "vent, jeg skal hente noen andre". Denne damen hentet papirer til meg og i mens var det noen som ringte henne hvorpå hun sa noe med at "ja, hvis det er ledige plasser og ikke krysser med andre fag på timeplanen". Så med den andre heksens stikkende øyne i nakken, forsøkte jeg lykken og spurte heller henne om jeg kunne bytte et fag. Joda, det skulle hun fikse i morgen så lenge det var plass. Og det var det. Onsdag 28.: Min første dag med "moderne historie i Peru". Tror jeg er den eneste utlendingen i denne klassen så den gamle foreleseren ble fort ganske interessert og ga meg en lapp med alt jeg hadde å ta igjen på lesingen og at jeg bare måtte spørre han hvis jeg lurte på noe så skulle han sette av tid til meg og forklare det. "Bare les disse kapittlene i løpet av helgen og spør meg senere!" Joda, sa jeg. Ikke noe problem. Vel. Det er nå minst 100 sider historie på akademisk spansk. Etter uka hadde jeg kommet meg gjennom ca 20 sider. Torsdag 29.: Denne dagen gikk stort sett med på å ikke bevege seg så mye annet enn til og fra kjøkkenet. Og bla i ordbok. Vi i Norge lærer virkelig lite Latin-Amerikans historie på skolen for selv om jeg forstår ordene i tekstene, så klarer jeg ikke å sette det inn i en kontekst. Hvem er denne gruppen mennesker og hvem sloss de mot, hvofor, og så videre. Hjelp! Fredag 30.: Til tross for penumet jeg hadde (har fremdeles) å ta igjen hadde flere av compañeroene fra PUCP planlagt en hel dag ute i Centro de Lima med museumsturer og diverse. Vi rakk ikke gjennom alt men skal legge ved bilder av det jeg rakk senere. Her er et bilde fra en tur til Parque de las Leyendas helga før:

Mange av dyrene var alene i litt for små bur og han her gikk bare frem og tilbake og så ikke veldig glad ut. På kvelden stakk alle hjem til der jeg bor hvor compañeroene lagde pisco sour og vi kjøpte pizza. Før klokka slo 12 var alle veldig trøtte og de dro hver til sitt. Pisco sour lages av eggehvite så det lå nærmest 10 eggeplommer i en skål på kjøkkenet. Jeg stekte de og lagde eggerøre og spiste litt av den før jeg la meg, for så å våkne opp 3 1/2 time senere med forferdelig mageknip, løp til den doen som funket (siden de tetter seg 1 gang i uka) og kastet opp litt... Ut av munnen og nesa. Grafisk? Heldigvis ble det ikke mer enn det, men eggerøra gikk i søppla ganske fort. Her er ikke eggene på kjøling når man kjøper de så mulig jeg var litt uheldig eller stekte de for dårlig. Har heller ikke spist egg siden. Lørdag 31.: Fremdeles litt uggen og ikke matlysten ble det en dag på stua forran pensum og google translate med en tidlig kveld. Søndag 01.: Til tross for at jeg burde ha lest hele tiden ble det en 3 timers pause hvor jeg endelig fikk kjøpt meg nye sko (siden sålene på de andre har hengt etter skoene i ca 1 måned nå), og handel på fancy Wong matbutikk hvor jeg faktisk fant noe som minnet om frokostblanding, siden man ellers bare kan finne corn flakes eller godterifrokostblandinger. Etter det hva der hjem og lese. Mandag 02.: Jeg fikk kun fullført 2,5 av ca 8 tekster i historie og fikk et stikk i hjerte når foreleseren sa hola, anikina! Og var litt letta for at jeg hadde time rett etterpå slik at jeg kunne tenke litt mer over hvilke spørsmål jeg har om "alle 8 tekstene" når han spør meg. Ellers ble det lunsj på vegetar restauranten nær skolen som har blitt en ny favoritt. Er det vel ca 3-4 ganger i uka. Men hallo, det er forrett, hovedrett, dessert og drikke til 9 soles. Og sjabby er det heller ikke. Etter å ha vært på en gratisforestilling på "kino" på universitetet med en film som handlet om terroren i Lima på 70-80 tallet, hvor regissøren og hovedrollene svarte på spørsmål etterpå, fikk jeg med meg en compañero til å hjelpe meg med å oversette beviset økonomisk støtte fra Lånekassen. Det var på engelsk, og dermed ikke bra nok for visum søknad. I DAG: Jeg sto opp tidlig for å stikke til migrasjonskontoret. Her fikk jeg fort beskjed om at jeg trengte "offisielt stempel" på det (oversatte) lånekassepapiret. Det var ikke engang noe stempel på det orginale engelske. Jeg forsøkte å forklare at dette var oversatt siden de ikke gjør sånt i Norge og at det ville ta meg for lang tid å sende papiret helt til Norge for så å få det tilbake igjen. Så da var det rett ut igjen. På flekken bestemte jeg meg for at jeg ikke gidder dette økonomiske bullcrappet. Fredag 4. oktober forlater jeg antageligvis landet og retter snuta mot Chile sammen med ei fra USA som også trenger å forlenge visumet sitt. Visumet mitt går ut 1. oktober, men det er visst ikke noe problem å bare betale bota på $1 dagen. Så offisielle er de ikke at det gjør noe. Trenger ikke noe stempel på den. Hun fra USA kan egentlig vente med å forlenge visumet til midten av november og universitetet har sagt til hu at hun behøver egentlig ikke å bry seg noe om det. Hun kan bare betale $30 når hun forlater landet. Hvis noen lurer så er visumet mitt her en papirlapp på størrelse med et kredittkort hvor jeg selv har skrevet mitt eget navn og noen har stemplet det og skrevet et slurvete krussedull av et 90 tall som egentlig ser mer ut som en sau (som har ull). Men siden hun har ei venninne som studerer i Santiago og jeg har en venn som er fra Chile og studerer i Santiago så virker det mer logsik å reise, for da går i allefall pengene til en opplevelse heller enn bare i lomma på han bak disken på migrasjonskontoret. Jeg skrev det her veldig fort og som den slurven jeg er så beklager jeg alle skrivefeil. Her er et sitat fra dama jeg har i "Gender and Climate Change": "I'm against Earth Day. I feel it's like beating the crap out of your wife all year and then giving her flowers on Valentines-day."

Oioi...

Tida går visst litt fort! Da har jeg allerede gått på universitetet i 10 dager! Kort sagt så er det enormt! Vi fikk alle eget kart over campus første dagen. Heldigvis har jeg kun 2 byggninger å bekymre meg om. Det som bekymrer meg mest er det at jeg er nødt til å møte opp halv 7 utenfor universitetsporten på mandag. Som utvekslingsstudenter har vi ikke akkurat førstevalget på kurs. Mange av de mest populære kursa er fulle og det er ingen plasser til oss. Siden jeg er nødt til å ta "utviklingsrelaterte" fag så har jeg totalt 8 valg med tanke på spanskkunnskapene mine. Og 5 av disse forelesningene kræsjer med hverandre. Dersom jeg ikke får 4 av de 5 førstevalgene mine kan det bli veldig stressende å finne alternativer/ få det godkjent når jeg kommer tilbake til Norge. Så det er dette vi må betale $5000 dollar for. De fagene jeg nå ønsker meg er arkeologi, kjønn og klimaendringer, "realidad social peruana", og nyere historie i Peru. I det minste kan man få en stor middag til 3,5 soles i kantina. Når det kommer til hvordan man skaffer seg pensum skjønner jeg virkelig ingen ting. I noen tilfeller er det ikke pensum, men kun forelesninger med power point, andre ganger sender læreren artikklene på mail, noen ganger må man gå på biblioteket og lette frem de aktuelle bøkene og kopiere de kapitlene som er anbefalt å lese, og det finnes mange kopibutikker rundt om på campus som har alle artikklene til et fag så da må man gå dit. Men lærerene sier ikke så mye så man må finne ut av hvilke av disse metodene man må bruke selv. Heldigvis er de fleste studentene veldig hjelpsomme og holder oss nærmest i hånda når vi befinner oss på universitetsområdet. Kanskje ikke så rart når vi står der midt i veien med et campus kart i A3 størrelse og prøver å finne ut av hvor vi er hen. For å gi et bilde på hvor stort universitetet er så bor det rådyr og skilpadder på området. De ligger i parkene og prøver å spise maten din. Jeg vil klappe dem, men dette er vi blitt fra råda å gjøre fordi de kan sparke hardt. Rådyrene, ikke skilpaddene regner jeg med. Ellers så trives jeg godt i den nye leiligheta, bortsett fra det at doene tetter seg 2 ganger i uka. Det er heller ikke så rått her som det det var i Callao heldigvis. Forrige uke var jeg ute med noen folk jeg møtte i Mancora. Greit at alle man møter utenfor Lima er nødt til å reise tilbake til Lima for å komme seg hjem igjen. Men det er litt kjipt også fordi man blir kjent med så mange også stikker de om 2 uker. Men nå har jeg i allefall en god grunn til å reise til London neste år for å besøke flere kjente! En fra språkurset returnerte til London med kjæresten sin forrige helg, men vi møttes først og spiste peruansk buffet på en restaurant som har peruansk dans som underholdning til maten. Plutselig dro han mannan på bordet ved siden av oss frem en liten rød boks og fridde til dama si. Mulig at noen ikke hadde klart å holde på den hemmeligheten for hu var allerede ganske stivpynta i forhold til alle andre der. Men artig var det uansett for jeg trodde sånt bare skjedde på film. I går var jeg på avskjedsfest hos en som skal reise hjem. Det var veldig gøy og sola var vel nesten stått opp innen jeg fikk lagt meg. Så dagen i dag ble en lat dag, men jeg orka etter 8 timer å dra meg ut av huset for å hente klesvasken min og kjøpe mat. I dag skal det liksom være en velkommstfest for alle som bor i KusiWasi (firmaet som mange studenter bor under) jeg har kun KusiWasi kontrakt siden de ikke eier huset, men tror det er en ca 10% sjanse for at jeg orker å kle på meg ordentlige klær og sminke meg for så å ta en taxi til der det skjer. Tror det kan bli en ganske vill fest, men kvoten for dte ble egentlig fylt i går. Typisk hvordan alt ofte havner på samme helg! Da jeg slo på tven for et par dager siden så var det en reisedokumentar om Bergen der. Det var rart det! Jeg er så langt unna!

Første skoledag om...

12 timer og 30 minutter! Dette kan bli spennende og skummelt. Men tror jeg har litt kontroll for har allerede begynt å lage timeplan. Som jeg sikkert må endre på når vi i morgen får beskjed om hvordan vi egentlig skal gjøre det. Så har jeg fått bekreftet leilighet i Puerto Libre i morgen. Altså en annen enn den i Miraflores. Men den er nyere, ligger nærmere skolen og er $40 billigere. Den i Miraflores har vært under renovasjon i 3 uker nå pga, rørsystemet har brutt sammen. Også er den i 7 etg. og heisen sluttet visst å virke titt og ofte. Kan godt gå trappene, men vil ikke bli sittende fast inne i en heis. Men det spiller ingen rolle for jeg skal ikke bo der uansett. Kom hjem fra Mancora i går etter ca 8 dager med sol og festing. Festet ikke alle 8 dagene. Men det var ikke så mye annet å gjøre der egentlig. Men det var godt med sol og varme. Ble rød som en dumpap bakpå lårene og ryggen da jeg surfet siste dagen. Men klarte etterhvert å få en grei farge på fremsiden av kroppen i allefall. OG jeg klarte å stå på brettet 1. gangen jeg prøvde. Jepp, jeg er et naturtalent så lenge jeg har trenerhjelp samtidig. Rart det der. Ellers har jeg faktisk hatt to ganske greie dager her tilbake i Lima og tror det skal bli godt å få en rutine og noe å gjøre på. Som å lese spanske artikkler for å lære meg spansk. Dette kan bli tungt. Men det er kun 4 måneder igjen av oppholdet og sommeren nærmer seg her også, selv om jeg kjøpte et skjerf i dag :) Nå skal jeg pakke kofferten mens en engelsk mann leser Harry Potter inn i øret mitt fra ipoden min.

Siste språkkurs dagen

Siden jeg aldri får "tid" til å sette meg ordentlig ned og gre ut om alt får jeg ta ting kort. Del 2 av Callao innlegge skulle handle om hvordan utleieren i 1.etg til familien ringte meg på den peruanske mobilen min mens vi var i Pisco. Jeg skjønte ingen ting (såklart) og gav mobilen til Idunn som ble nødt til å gå den til Mama Meche. Noen hadde brutt seg inn i leiligheten i Callao og uleierdama fikk ikke tak i noen i familien. Dette var jo også kl 21 så vi skjønte ikke helt hvor de kunne være. Det skulle ta 12 timer før vi fikk vite noe som helst. Politiet klarte ikke å ta seg inn i leiligheten fordi inngangsdøren var låst, så vi fikk ikke vite om hadde noen brutt seg inn eller bare prøvd og misslykktes? Familien hadde visst stukket på telltur uten å si i fra og begge mobilene deres var gått tomme for strøm. Da vi kom tilbake til Callao drev de å sveiset nye låser (5 bolt) på begge dørene, oppgangsdøren og inngangsdøren. De hadde også bytet dårhåndtaket på Idunn og min sin dør til en med lås, slik at vi kunne låse oss selv inne dersom tyvene prøvde seg igjen og vi var hjemme alene. Familien har bodd i denne leiligheten i 6 år og alle skjønte at det var ikke helt tilfeldig at det skjedde et innbrudd 10 dager etter at to europeiske jenter flyttet inn. Vi er lette å se i gatene og lette å overvåke. I følge familien så venter tyver med å bryte seg inn, eventuelt "ta deg", i 1-2 uker for å kunne legge opp en plan over rutinene dine; når står du opp, spiser frokost, går på jobb, spiser mat osv. Det som hadde skjedd var at noen hadde hørt noen lyder fra oppgangen og fått jaget tyven(e?) vekk, men de klarte å dirke opp 2/3 låser. Men de ga seg ikke og prøvde å komme seg inn via taket, men bakgården er heldigvis dekket med et tjukkt plastikktak som man ikke kan ødelegge uten masse rabalder. Og rabalder jeg jo ikke ønskelig for å tiltrekke oppmerksomhet. Før dette skjedde hadde vi også fått vite om at det er to gutter som herjer rundt i nabolaget og raner folk. Det er derfor vi i nå en måned har blitt fulgt til bussen til forskjellige tidspunkt og alltid gått forkjellige veier. For å ikke være forutsigbare for et bakhold. Det har også vært viktig å hilse på naboene slik at de vet hvem du er og kanskje hjelper deg dersom de ser at noen prøver å gjøre deg noe. Tre dager etter innbruddsforsøket var det to gutter som stal mobilen til Idunn 5 minutter etter vi hadde gått på bussen. Han ene "hang fast" i jakka hennes med glidlåsen sin mens han andre stresset med at "han måtte av på dette stoppestedet". Naive nordmenn som vi er skjønte vi ikke helt hva som hadde skjedd før et halvt minutt etter det allerede var for sent. Ukene gikk mye i det samme men vi begynte å være litt i Miraflores etter skolen sammen med andre studenter. Da vi skulle dele en taxi med en som bodde i distriktet ved siden av fikk vi beskjed av sjåføren at "han kunne godt kjøre oss til enden av kompisen vårs distrikt, men inn i Callao hadde han ikke lisens til å kjøre". Vi bestemte oss da for at det var et koselig sted vi bodde i. Denne avgjørelsen hadde god hjelp av lærerne våre som hver dag spurte oss om vi ikke flyttet ut snart og sa at "dere kan ikke bo der". Da læreren min fikk høre det sa hun bare "oosj, why don't you just kill yourself?". For ca en uke siden fikk vi forresten vite at vertsmoren vår tror at det kanskje er han ene sikkerhetsvakten i området som prøvde å bryte seg inn i leiligheten. Kjekk kar. Halve kvartalet stoler visst ikke på han (de har hatt avstemmning), men andre halvparten er ikke enig. Og sånn går nå demokriatiet. Men til tross for alt dette får jeg jo noen artige historier å fortelle barnebarna mine "om den gangen bestemor bodde i en ghetto". Den andre helga var det fest hos språkskolen og det var koselig. Vi hadde også marsvinlotteri (bilder kommer) hvor marsvinet var gjemt under en bøtte, rundt var det masse pappesker med priser som folk kunne vinne hvis marsvinet løp inn i den. "Etterpå skal vi spise den" sa han ene læreren. Han tulla. Men jeg har ikke sett dyret siden heller. Idunn og jeg sov på hostel siden det ikke er trygt å komme hjem om natta i Callao. Dagen etter er hittil den verste dagen i Lima. Det var en stor parade i byen så bussene, som fra før av er et litt skranglete system, gikk nå nesten bare hvor de ville. Mens vi så på paraden ble jeg "markert" av en som kom og snakka med meg og deretter ringte etter to som begynte å følge etter oss. Men etter å ha gått litt på livets skole i ghettoen tok det denne gangen 1/2 sekund å skjønne hva som var i ferd med å skje så vi stirret dem i senk til de skjønte at vi visste hva de visste. Så så de seg heller ut noen lettere ofre. Det tok oss 4 timer å finne en buss. Kan faktisk ikke huske så mye av uka etter der (enda en grunn til å skrive oftere her!) men jeg liker språkskolen! Midt i uka starta det to nye som jeg fort fikk kontakt med. Hu ene fra England blir faktisk boende her i ubestemt tid fordi kjæresten har familie her (mer en onkel som eier 14 gullgruver, men kommer tilbake til det senere) og ei fra Sør-Afrika, men hun blir her bare i et par uker, trist nok. Uansett så bestemte vi oss for å gå ut den lørdag 27. Vi fikk tilbud om å sove i det ledige rommet til hu fra England i stedet for å leie oss inn på hostel og vi takket ikke nei til det. Nå skal det sies at 28. er Perus frigjøringsdag og 27. viste seg da å være en litt dum dag å gjøre seg ubrukelig på ved å legge seg kl 5 på morgenen. De bor i Barranco som er det distriktet som er på vei oppover i Lima. Boligprisene der er faktisk dyrere enn i Miraflores og San Isidro som ellers er der fiffen bor. Først og fremst så klarte jo ikke Idunn og jeg å finne veien til der hun bodde. Mørket senket seg og vi hadde aldri vært ute alene i et litt ukjent distrikt etter kl 20 så litt redde ble vi og ble nødt til å be henne komme å hente oss. De bodde ved havet i en ganske ny byggning. Dørmannen (vil ha en sånn en jeg også altså!) åpnet døren for oss (som jo er det en dørmann typisk gjør). Vi tok heisen og da dørene åpnet seg var det første jeg tenkte "oi, det var da en flott lobby-gang". Det var ikke en lobby-gang men stua deres. Ja, heisdøra var inngangsdøra til hele etasjen. Hele veggen mot havet var bare glass med en terrasse. Det var ikke et stygt syn for oss som hadde forventa at "ekstra rom" betydde en sofa. Det viste seg at de egentlig hadde 3 soverom (og stuepikerom), men at kun to var møblerte. De sov på "master"-soverommet, men vi fikk nå låne en slags himmelseng sak vi også. Walk-in closet var det og i alle rom. Jeg la meg ned på lang der bare for å sjekke om det gikk an. Jeg hadde god klarning og spøkte med at jeg kunne godt leie det. "Ja, det kan du faktisk! Vi har snakket om at vi kanskje burde leie ut noe siden de bare står tomme". Dette var litt tungt å svelge, men jeg måtte si til meg selv at jeg allerede har et rom med et depositum på $600 som jeg taper hvis jeg trekker meg. Men muligheten for å bo så fint kommer nok aldri igjen. Det er nok heller ingen fare for at noen prøver å bryte seg inn der. "Bestemor gikk fra ghetto til penthouse" hadde jo og vært en morsom historie, men det passer seg kanskje dårlig for en utviklingsstudent. Med mindre jeg kan skylde på "feltarbeid om rike mennesker og sosial kapital". Jeg kunne sagt mye om kvelden, men kort sagt var det en av de morsomste kveldene jeg har hatt ute på lang, lang tid. Møtte masse folk fra over alt i verden, fikk snakka litt tysk med to karer og kjæresten til hun fra England siden han er kvart tysk, kvart amerikans, kvart jordansk, og kvart peruansk, og bor orginalt sett i England. Vi hadde en samtale på tysk-spansk-engelsk alt ettersom hvilket ord vi kom på først og det var ganske gøy å kunne være litt språkforvirra med vilje, men ennå ha den andre personen skjønne alt du sier. (Ikke som da jeg snakka til han i klasse mi på norsk uten å skjønne det og han bare så dumt på meg.) Jeg mener leiligheta tilhørte moren hans, men hun hadde knapt brukt den. Kjøpt den som investering. Så var det noen som sa at det var faren hans som eide noen av de største gullgruvene i Peru, men i dag skulle hun fra England møte onkelen hans og han eier visst 14. Hun er redd for å møte han siden han er stereotypen maktperson med 20 kjærester og sprer frykt hvor enn han går. "Han er en sånn person som du hverken kan eller tør si nei til" sa hun. Ingenting er lite i Latin-Amerika. Hvis du først har myte penger så er det virkelig ingen begrensing på hvor mye du har, og alle de nye blokkene som blir bygd her er sånn "eget svømmebasseng, eget treningssenter, vaskeservice 1 gang i uka inkludert i huset, 24t sikkerhet, 4 soverom, 3 bad, panoramautsikt fra alle leiligheter". Så av og til ligger prisen på "fra 233 000 solles" så det er jo nesten en skam. Det var mye mer jeg ville skrive, men nå er det sent å jeg orker ikke å lese gjennom. Beklager norksfeli. Det var siste dagen på språkkurset og jeg synes det er ganske trist. Kunne godt tenkt meg å gå der i 2 uker til... Men i morgen bærer det på en ca 20 timers busstur til Mancora og forhåpentligvis sommer! Jo, så møtte jeg med ANSA folk i dag og vi spiste god middag. Nam. Natta!

Jeg var på trening...

3Dmølla var mer som et hamsterhjul. Plutselig brøt alle ut i dans og det var visst en del av opplegget. Siden jeg ikke kunne gå hjem alene ble jeg pent nødt til å danse med... i 2 timer... og riste det jeg ikke har... latinorumpe og hofter. Følte meg som en strekmann-robot. Men det var gøy å bevege på seg uansett :) Får sikkert sove godt i natt! I morgen skal jeg ut i Miraflores. Ei på språkkurset har flyttet til Barranco med kjæresten sin så jeg får sove i ekstrarommet deres siden vi alle skal ut sammen. Det er godt å i allefall bli kjent med noen, bare synd at 80% ofte drar videre innen 1 måned fordi de er på gjennomreise i Latin Amerika. Ellers driver Idunn og jeg og ser på muligheter for reise i de to ukene mellom språkkurset og semesterstart. Vi vurderer Mancora for sol og hav og strand og surfing. Funnet et billig hostel, men reisen tar ca 20 timer med buss og blir over 1000kr tur-retur så vi må finne en smartere løsning!

Sikkerhet

Tida går fort og sakte på samme tid! Det føles ut som om jeg har vært her i 3 måneder, men vi har bare vært her i 3 uker! Har masse å skrive om Callao opplevelser og diverse, men finner ikke helt lysten til å sette meg ned og skrive. Selv om jeg bare er aktiv fra 0630-1430 hver dag blir jeg helt utslitt. Har mista litt lysten til å både sove, spise og bevege meg. Jeg tror det er at for om det ikke skjer så mye så er det lille som skjer uvant. Selv om vi har blitt vant med bussystemet og har opparbeida en liten oversikt over hvor vi kan gå hen så er vi ennå ikke helt tilpassa til hele systemet. For ikke å snakke om at alt er farlig. Eller ikke akkurat "farlig", bare det er ikke trygt. Når det kommer til Miraflores (hvor jeg skal flytte) så sier flesteparten at det er trygt frem til det blir mørkt (man skal så klart alltid holde øynene åpne), men alt er usikkert etter klokka 21. Mens andre sier at man aldri er trygg og at det er farlig for meg hvor enn jeg går hen (Miraflores er det tryggeste distriktet. Hvert kvartal/gate har egen politimann/vakt). Litt og siden man kan spotte en gringo på 1km avstand og vi blir sett på som lette mål (turister). Det jeg savner aller mest er det å kunne gå helt alene, med musikk, og slippe å se seg over skulderen. Derfor har jeg jo mest lyst til å høre på de som sier at det er stort sett trygt før mørket faller. Hvem skal man høre på? De som sier at det er trygt å gå alene så lenge men bruker hodet? Eller de som mener man, særlig som jente, bør holde seg innendørs hvis man ikke har noen å ta følge med på gata? Uansett så sier begge partene at det å sammeligne sikkerhet i Callao versus Miraflores er som å sammenligne Norge og Gaza. Neida. Nesten. I Callao bør man ikke gå alene uansett hvilken tid det er på dagen, uavhengig om man er turist elle innfødt. Nå skal jeg legge meg og høre på lydbok i 5 minutter før jeg sovner og vokner opp midt i boka. Som hver kveld. I morgen skal jeg skrive mer om hva som skjedde lørdagskveld i Pisco og hele forrige uke og helga. Det var ikke så mye. Men jeg har vært på kino to ganger siden da og det har vært en slags god virkelighetsflukt :) Lima er absolutt sjarmerende og jeg gleder meg til å bli godt kjent med byen. Eller i allefall noen deler av dem... Men tror spansklæreren min har lite peiling på Europa da hun i går sa at Lima er like stor som hele Spania. Løgn. Mest av alt gleder meg meg til å skjønne spansk. Tror jeg er litt utålmodig. Kanskje fordi jeg må bruke det til å studere om 3-4 uker. Hjelp.

Pisco og Paracas del 1

På fredag dro vi på tur med mama Meche (bestemoren i huset) til byen familien flyttet fra for 5-6 år siden etter jordskjelvet i 2007. Turen tok ca 5 timer. Vi ble fortalt at Pisco ble hardt rammet av jordskjelvet på 8.0 punkter samt en liten tsunami som oversvømte kystlinja. Det sto fremdeles mange tomme skjell av tidligere hus igjen og av og til kunne man se at det var blitt bydg et lite hus inne i skjellet. Dette er fordi få eller ingen fikk noen som helst erstattning etter skadene og ble dermd nødt til å bruke sine egne penger til å bygge mye mindre og dårligere hus. Oldemoren bor fremdeles i Pisco, men huset de eier er ganske så stort så de kom bedre ut av det hele enn andre (går jeg ut i fra). På lørdag dro vi til Parcaras for å være litt turister og besøke Ballestas øyene (Perus galapagos) og et naturreservat.

Han fikk fuglen til å gjøre triks. Det var kult så jeg gav han 1 solles.

På veien til øyene dukka dette plutselig opp. Jeg har hørt om det før, men visste ikke at det var her man fikk se det, så det var jo en fin overraskelse og to fluer i en smekk.

Den heter "El Candelabro". Og er en slags hieroglyf. Men folk strider fremdeles om hvilken hensikt den hadde så mer kan heller ikke jeg utdype. Men den er gammel.

Da vi kom frem til en av øyene så vi pingviner! De er en noe trua rase her, men de lever nok godt på disse øyene.

Her ville de bade. Bølgene gikk opp og ned så de måtte vente på sin tur slik at det ikke ble for langt å hoppe ned i vannet fra klippene. Pingviner er verdens kuleste dyr.

Dette er en fugl. Det så vi og flere av.

Det var litt bølger...

... og litt fulger. Ca 5 millioner av dem. Utolig nok var de høfflige nok til å ikke bæsje på meg.

Slike slabbedasker har jeg sett før. Men ikke ville tror jeg.

De brydde seg ikke så mye om at vi var der.

Han her fanga en stor sjøstjerne. Men han delte ikke med han sulte karen over seg. Hardt liv å holde vekta oppe.

Alt det du tror er fjell og stein er fugler.

Så ble vi angrepet av haier! Bare at det var delfiner.

Så dro vi til naturreservatet som var en stor ørken. Man kunne ikke bevege seg ut av linjene i fare for å tråkke på uoppdaga fosiler. De har litt sand å utforske dersom de ønsker å lage to-felts vei tror jeg. Litt arbeid var det å ta bilde og. Utrent og strakk det ene beinet mitt.

Sånn så det ut før jordskjelvet...

... Og etter.

Her kan man surfe. Guiden vår pleide å gjøre det.

Denne blir kaldt for den "røde stranden". Jeg vet ikke helt hvorfor?

Han klarte ikke helt å bestemme seg: bade...

... Eller ikke bade?

Dette vil bli kjent som stedet hvor jeg spiste en båt tomat. Og ikke hatet det.

Bilde av Idunn rett før hun gjorde en Titanic-scene med vinden i håret (forran på skipet, men hun manglet sin Leonadro).

Her er hun en sint pingvin. Som turister tok vi oss friheten til å ikke skjønne "ikke trå i gresset"-skiltet.

Bilde fra 2. etasjen av huset vi bodde. Teorien er at man ikke bygger ferdig taket for da slipper man å betale skatt/leie på huset fordi det "ikke er ferdig ennå".

Skjelv

Var akkurat et jordskjelv her på 4,6. Jeg kjente det ikke fordi jeg gikk i trapper. Det er andre gangen jeg ikke kjenner et skjelv!

Siste fire dagene

Da har jeg gått fire dager på språkskole allerede. For å rekke bussen som går før den verste rushtrafikken blir vi nødt til å stå opp rundt kvart over 6. Da er vi som regel 30 minutter tidlig ute, men hvis ikke blir vi stående i stille trafikk i lang tid. Ble plassert i basisklassa (A1). Skulle nok kanskje heller ha tatt den i Bergen i stedet for A2 for det blir mest repetisjon av ting jeg lærte på videregående. Er i gruppe med en kanadier, en storbritanier, en amerikaner og en tysker. Forutenom den litt brede uttalen og mangelen på talentet til å snakke med rullende R'er er nok den ene kanadieren littebitt for gammel til lære et nytt språk ("hvorfor er det sånn?" hvorfor kan vi ikke bare gjøre sånn?" "jeg har gjort det før og de forsto meg da?"). Tror nok første regelen for å lære et nytt språk er at man må akseptere at enkelte uttrykk og gramatiske regler er sånn og sånn FORDI DERFOR. Det er jo godt å forstå siden den muntlige spansken er på et lavt nivå, men når det kommer til det skriftlige lærer jeg ikke mye nytt. Stresser meg litt siden kurset kosta jo ca. 3500kr og jeg har bare tre uker igjen. Synes ikke det å telle til 10 to timer i strekk er like viktig som det å lære seg f.eks. verbtider, bøying av verb og oppbyggninger av setninger. Ord kommer litt etter litt av seg selv med god vilje. Gramatikk er vanskeligere å lære seg bare ved å høre på samtaler/lese tekster. Samtidig vet jeg ikke om jeg tør om å spørre å få bytte til et høyere nivå siden da blir jeg nok alikevel fort dårligst i klassa. Dagene går litt fortere når man har noe å stå opp til. Den første dagen dro vi rett hjem igjen etter kurset fordi familien virka litt bekymra for å slippe oss ut alene. De fulgte oss til bussholderplassen og ba oss ringe dem når vi satt på bussen så de kunne hente oss der igjen. Den andre dagen gikk vi rundt en del timer i Miraflores. Dette var greit for dem med tanke på at det er en av de mest trygge områdene i Lima (også mest turistifisert, men siden de fleste turistene er fra latinamerika er dette ikke så tydelig). Idunn og jeg spiste på en restaurant som ligger på klippa rundt Miraflores med utsikt mot havet. Vi var litt vågahlser med å kjøpe mat ute som inneholdt salat, men det gikk bra denne gangen også. Ved siden av oss satt det et eldre ektepar fra Bolivia som så på oss hele tiden og snakka litt med oss. De skulle opp på Machu Picchu og satt og drakk koka-te som forebygging mot høydesyke. På vei mot bussen igjen skulle vi teste ut gringo(hviting/europeer)-heten vår. Vi bestemte oss for å låne toalettet på et 5-stjerners hotell. Det gikk greit. Det er litt kvalmt, men jeg har fått høre om flere (dyrere) utesteder som for det meste kun slipper inn hvitere mennesker. Ikke nødvendigvis europeere eller turister, men for eksempel peruanere som ser mer spanske/italienske ut. Spesielt. Litt som hvordan "special price for you" her betyr "dyrere" dersom du ikke er fra Peru. Den tredje dagen (onsdag) dro vi og relativt raskt hjem igjen og ble møtt av bestemoren på bussholderplassen. Hun så ganske gangster ut med et jernrør i hånda. Dette hadde hun visst for å bekytte oss hvis noen prøvde å ta oss. Hverken jeg eller Idunn har funnet ut om det faktisk er så farlig her eller om familien bare føler et veldig stort ansvar for oss med tanke på at vi er noen andre sine barn og ganske ferske i ladet. Uansett fortsetter de å følge oss den ett minutt lange veien fra husdøra til holderplassen. På kvelden drp vi til et inca marked i nærheten. Veldig masse kult der! Og billig! Fikk kjøpt meg en strikkegenser (med llamaer på så klart) og et pledd laga av alpaca ull til rundt 150 kroner. Selgerne var også overraskende rolige med tanke på at prisene ble funnet opp litt sånn på stedet. De fant vel ut at 45 soles er ikke noe vi klager på når vi skal kjøpe oss en ny ullgenser. I dag har gått ganske fort, og vi har ikke gjort stort annet enn å vakse klær. Vi kjøpe oss en sånn hardpressa kube med vaskepulver til å skure med siden vi trodde at familien ikke hadde vaksemaskin. I dag viste det seg at jo, den lå under et pledd på vaskerommet. Føler nesten jeg må finne noe å håndvaske bare for å teste teknikken min med en slik peruansk vaskemurstein. Men ble ikke så skuffa over å slippe å håndvaske undertøy og håndkle. Det er en slags terrasse på toppen av huset så jeg tenker jeg skal ta noen bilder av nabolaget neste uke. Kan ikke bevege meg ut med kameraet på gata, så dette ble alternativet. Vi bor visst på grensa mellom San Miguel og La Perla i Callao provinsen som visstnok er annerkjent som ganske farlig fikk vi vite av en på språkkurset i dag. Men under familiens øyne tror jeg det skal mye til før noe skjer med oss uten videre. De passer godt på. Jeg har fått meg et rom hos Kusi Wasi student leiligheter i Miraflores. Jeg blir nødt til å ta bussen i ca 1 time hver dag til universitetet, men Miraflores er også kjent som distriktet der man kan gå alene rundt uten at noe skjer. Til og med om kvelden er stedet relativt trygt, men man skal så klart alltids være obs. Nabodistriktet San Isidro er også en av de tryggere områdene med masse vakter og rikinger, i tillegg til Barranco dirtiktet med masse restauranter. Jeg flytter ikke inn før i september, så jeg håper på å ha lært meg tilstrekkelig spansk til å overleve alene :) Også har universitetet fått noen fag på engelsk i år! Tenker jeg tar 50-50 så blir det litt mindre jobb enn med kun spanske fag!

Miraflores ligger på disse "klippene". Jeg blir boende ca 900 meter fra klippekanten og kan jogge langs promenaden der :)

Siste to dagene

I går tok familien oss med på en busstur (turistaktig) gjennom hoveddelene av Lima. Det er mye og se og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å gjøre meg kjent med byen. Berlin har 8 millioner innbyggere, det samme som Lima, men forskjellen er at i Berlin er det et hovedsentrum og bosettningene ligger rundt denne. I Lima derimot bor folk over alt, og det er butikker over alt! Hva som egentlig kan betegnes som faktisk "sentrum" vet jeg ikke en gang om eksisterer. Så klart er det flere områdere som er turistifiserte og lettere å holde oversikten over, men det er ikke nødvendigvis der folk flest bor. Siden faren fikk vite at vi likte sangria, ble det pizza og ca 2-3 liter sangria på kvelden. Fremdeles kjedelig å ikke kunne delta i samtaler. Tror de snart slutter å prøve å snakke med meg fordi jeg ofte trenger hjelp til å svare. I dag dro vi ut på en liten tur... Husker ikke helt hva det het der, men vi spiste frokost på et sted i nærheten. Vi får prøve ny mat hver dag og skal si at jeg er litt skeptisk av og til. Særlig med tanke på at vi har vært såpass heldige å ikke blitt dårlige. Ennå. Men det kommer nok til å skje, så mye kylling som de spiser her. I Norge har vi pizzeria, i Peru har de polleria (kyllingeria). Utenfor en restaurant sto det faktisk en mann og dansa i et kyllingkostyme... Litt bizzart for mange av oss kanskje, siden det er ikke alltid vi liker å bli minnet på at det vi spiser rusla bekymringsfritt rundt på marka for to dager siden. I dag var det noe kjøtt og en type oransje stekt potet, sammen med brø, en type maismos og rødløk. Rart å spise varmmat til frokost. Men det var ganske godt. Vi besøkte et arkeologisk utgravningssted. Det var sykt stort! Jeg var litt glad fordi vi begynte å gå rundt hele (det fantes busser og biler som heller kjørte). Har ikke fått beveget meg så mye siden peruanere er veldig glad i bussene sine og ikke så glade i å gå (virker det som). Så snart faren in familien fikk vite at det var lov å ta bilen og kjøre rundt, gikk han tilbake de ti minuttene vi allerede hadde gått for å hente bilen. Tror jeg må finne et treningssenter snart fordi jeg kan nesten føle huden strekke og tøye seg av all maten vi fôres med og alle kilometerne vi IKKE går. Ellers fikk jeg kjøpt meg en lommebok og en piña colada på gata til 20 kroner. Idunn kjøpte seg noe litt for sterkt noe som faren og mora delte seg i mellom. Og nei, bilbelte og 0 i promille ser ikke ut til å være et krav i Peru. Jeg glemte kameraet mitt, men her er noen bilder fra bussturen rundt i Lima.

Midt i distriktet Lima i Lima.

Pyramide.

Parque de Amor I (Og det var nesten bare par der, bortsett fra noen få turister.)

Parque de Amor II

Beliebers er rene turistatraksjonen i seg selv.

Surfere.

I tilfelle kraftig jordskjelv.

Familien ville at vi skulle ta bilde med mannen som spilte panfløyte. Som de antropologistudentene som vi er, følte ingen av oss seg helt komfortabel.

Mi vaca

På kvelden i går satta vertssøstera i familien seg ned med oss og viste oss steder som var typiske å besøke i Peru. Etter det gjennomgikk hun masse bilder av dyr og gav oss navnene på hver og en av det. Det triste er hvor få av de jeg husker nå. Til tross for at man kan gjenkjenne mange spanske ord og skjønne hva de betyr (sympatisk, sympathetic, sympathisch, simpaticó) er det enda flere som ikke ligner i det hele tatt på noen ord fra den germanske språkgruppa. For eksempel heslig, hideous, hässlich... feo. Det samme gjelder hvordan man på for eksempel norsk kan si de første stavelsene i et ord hvis man har glemt hele ordet, og andre gjetter det for deg. Hvis man begynner slik på spansk ser de bare dumt på deg. Nettopp fordi så mange ord begynner på visse stavelser. Uansett så viser vertssøstera mye forståelse og tålmodighet dersom vi ikke skjønner hva hu sier. Hun bruker synonymer og gestikulerer helt til vi gjetter rett. Før vi la oss så vi en film og jeg ble ganske letta over at den var på engelsk med spansk tekst fordi ørene mine begynte å bli litt slitne på den tida. Jeg kan ikke en gang huske at jeg sovna. I dag sto vi opp til frokost; bolle med syltetøy, og siden vi forsøkte å forklare at vi i Norge spiser mest frokostblanding/havre til frokost får vi nå en kopp med noe vi tror er barne grøt med havre. Men det er faktisk ganske godt :) Etter dette dro vi for første gang til Miraflores for å se hvor språkskolen vi skal gå på ligger. Det tok ca 1,25 timer med buss. Det vil si at vi blir nødt til å stå opp ca kl 6 hver dag for å være sikker på at vi rekker det på grunn av all trafikken. Kontrastene blir ganske store fra hus uten ferdigbyggd tak til moderne skyskrapere på over 20-30 etasjer. Da vi kom tilbake var det tid for mat... Først trodde jeg at det var blekksprut fordi konsistensen var som gummi, så fikk vi vite at det var ku, men skjønte raskt at det ikke var kuKJØTT. Trodde det var tunge eller lever, men Idunn fant akkurat ut at det var magesekken til kua vi har blitt fôra med. Dum som jeg er sa jeg at det var "annerledes, men godt" til tross for at jeg vil heller spise kun tomat i ei uke. Idunn var smartere og var ærlig. Så nå er jeg jenta som liker å ha en magesekk i magesekken. Etter det dro vi litt rundt med Geryaldine og tok ut penger og kjøpte litt småting. I løpet av dagen fant vi ut at det finnes et system i kaoset av busser. Vi skal visstnok konsentrere oss om det hvite og røde bussene med nummeret 19. Disse tar oss dit vi vil. Men det kan alltids være greit og spørre for sikkerhets skyld. På kvelden gikk vi ut for å spise typisk peruansk kylling. Her fikk vi prøve enda noe typisk peruansk; pisco sour. En drink med egghvite og mye alkohol. Artig hvordan vi de siste to dagene har spist kun ting man bør holde seg litt unna når man er i utlandet: egg, kylling, salat, kumage ("buchada")...

Ca to døgn

Da var det pån igjen. Mens jeg sitter i en rå seng i et rom fullt med leker og hører naboene rope til hverandre på tvers av den bittelillle bakgården utenfor vinduet prøver jeg å huske alle småtingene som skjedde på den nesten 30 timers lange reisen i går. Det var mye som fikk meg til å tenke at "shit, det må jeg skrive ned!". Først og fremst pep jeg ikke gjennom den første sikkerhetskontrollen på Gardermoen, noe som må være den første gangen på lenge. Idunn pep i alle tre. Først og fremst ble vi nødt til å gå ut og sjekke inn igjen i Frankfurt fordi vi måtte bytte flyselskap. Første gangen jeg har langt merke til at tyskere har vært uorganiserte for det tok oss vel ca 90 minutter å finne fram til den delen av terminalen vi skulle. På Frankfurt hadde vi hatt 45 minutter på oss til å gjøre alt dette, hadde det ikke vært for at flyet på Gardermoen ble fremskyndet. I denne kontrollen pep det i både bukser og gensre og hva skal man vel da med menn når du har trente kvinner som tafser deg i både kriker og kroker. Her nådde også Idunn sitt skumleste da hun ble tatt ut av rekka på grunn av baggen hennes. Der fant de nemlig en høyst mistenkelig norsk-spansk ordbok. "Du må komme med meg." sa fyren. "Skal du teste spanskkunskapene mine?" spurte Idunn som i øyeblikket trodde hun var på skjult kamera. "Nei." sa fyren. Så var det litt bortover i flyplassen før Idunn ble tatt med inn på et rom med enda en fyr som gjorte en swipe test over hele den blå ordboken. Vi tror ikke de fant noe spennende for boken ligger i sengen ved siden av nå. Spenning i hverdagen. Flyet fra Frankfurt til Madrid var bra. Egen skjerm på alle setene med masse nye filmer og serier. Man kunne til og med velge mellom engelsk eller spansk dubbing. Snacksen denne gangen var pølsebrød med sennep og ost, men vi kunne og få vin så da var alt greit. Med tanke på at vi reiste med LAN til Madrid og videre til Lima regnet vi med at vi kom til å ha like bra standard på 12 timers flyet til Lima. La nærmest opp en timeplan over alle filmene jeg ville se for å få tiden til å gå raskere. På veien inn i flyet til Lima kom vi i prat med en fyr fra Peru. Han hadde bodd i Frankrike i to måneder. "Hva gjorde du der?" "Ehh, ulovlige ting. Derfor jeg er på vei tilbake til Peru." Fint førsteinntrykk av den første peruaneren. Neida, han var hyggelig, men dekkhistorien hans var dårlig. Det var og standarden på flyet til Lima. Det tok sin tid før vi fikk noe særlige beskjeder om hvorfor vi satt på flyet så lenge uten at noe skjedde. Plutselig hørte vi over monitoren en forvrengt stemme "Dette er første gangen Iberia flyr denne ruten om natten. Det viser seg at flere av de flyplassene vi skal passere er langt ned midlertidig på grunn av vedlikehold og vi blir derfor nødt til å legge om ruten". Da jeg sendte melding til mor om at vi kanskje ble forsinket valgte jeg å ikke nevne hele denne "første gangen" tingen. (Litt som da vi landet på autopilot i Spania og piloten sa "Vi er pålagt å gjøre dette en gang i halvåret. La oss krysse fingrene og håpe at alt går greit.") Heller ingen personlig tv på oss denne gangen og enda mindre beinplass. Men mer mat da. Middag kl 03 (norsk tid) og frokost 10 timer senere kl 0430 (peruansk tid). Fikk for så vidt valget mellom pasta or beef og valgte beefen som viste seg å være moussaka, men det var godt etter mange timer med kun brødmat. Det var veldig mange barn på flyet men siden alle sovnet da piloten slukket alt lyset la man ikke så mye merke til de... Til motsetning for paret forran oss som heller "våknet" litt da mørket senket seg. Hele flyturen ble taklet i god gammel dvale stand og jeg husker ikke hvor mye jeg sov eller var våken men tiden merktes ikke på en annen måte enn at føttene og fingrene mine svulma opp og jeg begynte å lure på om verden fremdeles eksisterte der under oss da jeg etter 8 timer enda ikke hadde sett et eneste lys ut vinduet. Vi landet i Lima og visum ble stemplet under av en gammel dame uten noen spørsmål for hvorfor vi var der. Kofferten til Idunn derimot ble sittende fast inne i flyet fordi en av dørene ikke ville åpne seg, men hun fikk den etter hvert. Vi ble hentet av Yeni og mannen Juan utenfor flyplassen. La fort merke til at alle slags taxi menn kastet seg etter oss da vi kom ut av flyplassens område. Det var vel disse vi skulle unngå også. Når det kommer til bilturen har jeg ikke ord. Ikke at det var spesielt råkjøring (det var for mange folk som gikk midt i gata til det), men standarden på ting. Biler, hus, alle de nye og slitte reklameplakatene, alle menneskene, bussene som tuter og kjører forbi 3 cm fra din egen bildør. Langsomt ble husene noe bedre og vi begynte å nærme oss San Miguel hvor vi skal bo i allefall den første måneden. Idunn måtte ta seg av snakkingen ettersom jeg kun kan forstå litt spansk. Den lille leiligheten er koselig. Jeg er til dels glad for at standarden ikke er så høy som i Norge for da forsvinner noe av opplevelsen av å nettopp bo i et "u-land". For all del leiligheten er nok bedre enn det mesteparten av befolkingen i Lima kan skryte på seg. "Vil dere ha mat?" Ja, hvorfor ikke. Hva var det vi fikk? Jeg vet hun kokte vann og puttet noe oppi det og jeg syntes det smakte greit. Jeg vet også at hun stekte egg med noe annet som så ut som rød krydret kylling. Men var det kylling eller var det trankapsler? Idunn tror kanskje at det var lever eller lungemos. Jeg tror jeg ikke vil vite det. Ille var det ikke, men jeg forsynte meg bare en gang. Litt redd for å bli dårlig av all den nye maten! Straks dro vi ut med Yeni for å kjøpe varm pysj. De sover bare med laken og pledd selv om det er veldig rått her og ca 10 grader. Kompisen min fra Chile tulla mye med bussystemet i Latin-Amerika så jeg forbredte meg på det. Men ikke så jeg for meg en slitt minitaxi uten dør hvor en mann står og roper ut til de som står langs gata "La Marina! Ledige plasser!" mens bussen er i fart.De kommer ikke til en fast tid og du må bare høre på ropene hvor den har tenkt seg. Men det koster bare 1 soles (2,5kr). Yeni sa at vi ikke måtte ta de overfylte bussene for da er det lettere for folk å stjele fra deg. Vi lærte også at vi ikke måtte ta ut penger i banker der det ikke sto sikkerhetsvakter utenfor. Litt sjokk fikk jeg å da jeg så at alle sikkerhetsvaktene var utstyrt med pistol og patroner langs beltet. Men det er visst disse som gjør gatene trygge å gå. Trikset mot å ikke bli rana er visst å gå i gater med vakter og ikke se ut som om du er redd for å bli rana. Man bør også ha på seg lette og enkle klær slik at det ikke ser ut som om du går rundt og har med deg masse ting. Akkurat nå er alt veldig forvirrende og jeg vil bare lære meg spansk og lære meg gatene her så fort som mulig slik at jeg slipper å være så knyttet til å ha hjelp til alt hele tiden. Jeg hadde helt glemt hvor fort man blir trist inni seg når man ikke skjønner hva noen andre rundt deg sier eller spør deg om. Ofte forstår jeg hva da spør om, men jeg er ikke god nok til å svare ennå. Jeg har allerede fått en peruansk mobil, men det hjelper lite å ringe til Yeni med den før jeg har lært meg spansk siden hun heller ikke snakker det kvekk engelsk. Idunn og jeg fant matchende pysj i fleece stoff. De er skikkelig stygge :D Nå har vi isolert oss inne på rommet i noen timer. Men jeg klarer ikke å sove. Har egentlig litt lyst til å gå en tur ut og se mer, men da må jeg dra med meg mange flere som kan vise meg veien siden nabolaget er en labyrint. Jeg gleder meg veldig til spanskkurset begynner. Forhåpentligvis kan jeg snakke en del om 4 uker.