Siste fire dagene

Da har jeg gått fire dager på språkskole allerede. For å rekke bussen som går før den verste rushtrafikken blir vi nødt til å stå opp rundt kvart over 6. Da er vi som regel 30 minutter tidlig ute, men hvis ikke blir vi stående i stille trafikk i lang tid. Ble plassert i basisklassa (A1). Skulle nok kanskje heller ha tatt den i Bergen i stedet for A2 for det blir mest repetisjon av ting jeg lærte på videregående. Er i gruppe med en kanadier, en storbritanier, en amerikaner og en tysker. Forutenom den litt brede uttalen og mangelen på talentet til å snakke med rullende R'er er nok den ene kanadieren littebitt for gammel til lære et nytt språk ("hvorfor er det sånn?" hvorfor kan vi ikke bare gjøre sånn?" "jeg har gjort det før og de forsto meg da?"). Tror nok første regelen for å lære et nytt språk er at man må akseptere at enkelte uttrykk og gramatiske regler er sånn og sånn FORDI DERFOR. Det er jo godt å forstå siden den muntlige spansken er på et lavt nivå, men når det kommer til det skriftlige lærer jeg ikke mye nytt. Stresser meg litt siden kurset kosta jo ca. 3500kr og jeg har bare tre uker igjen. Synes ikke det å telle til 10 to timer i strekk er like viktig som det å lære seg f.eks. verbtider, bøying av verb og oppbyggninger av setninger. Ord kommer litt etter litt av seg selv med god vilje. Gramatikk er vanskeligere å lære seg bare ved å høre på samtaler/lese tekster. Samtidig vet jeg ikke om jeg tør om å spørre å få bytte til et høyere nivå siden da blir jeg nok alikevel fort dårligst i klassa. Dagene går litt fortere når man har noe å stå opp til. Den første dagen dro vi rett hjem igjen etter kurset fordi familien virka litt bekymra for å slippe oss ut alene. De fulgte oss til bussholderplassen og ba oss ringe dem når vi satt på bussen så de kunne hente oss der igjen. Den andre dagen gikk vi rundt en del timer i Miraflores. Dette var greit for dem med tanke på at det er en av de mest trygge områdene i Lima (også mest turistifisert, men siden de fleste turistene er fra latinamerika er dette ikke så tydelig). Idunn og jeg spiste på en restaurant som ligger på klippa rundt Miraflores med utsikt mot havet. Vi var litt vågahlser med å kjøpe mat ute som inneholdt salat, men det gikk bra denne gangen også. Ved siden av oss satt det et eldre ektepar fra Bolivia som så på oss hele tiden og snakka litt med oss. De skulle opp på Machu Picchu og satt og drakk koka-te som forebygging mot høydesyke. På vei mot bussen igjen skulle vi teste ut gringo(hviting/europeer)-heten vår. Vi bestemte oss for å låne toalettet på et 5-stjerners hotell. Det gikk greit. Det er litt kvalmt, men jeg har fått høre om flere (dyrere) utesteder som for det meste kun slipper inn hvitere mennesker. Ikke nødvendigvis europeere eller turister, men for eksempel peruanere som ser mer spanske/italienske ut. Spesielt. Litt som hvordan "special price for you" her betyr "dyrere" dersom du ikke er fra Peru. Den tredje dagen (onsdag) dro vi og relativt raskt hjem igjen og ble møtt av bestemoren på bussholderplassen. Hun så ganske gangster ut med et jernrør i hånda. Dette hadde hun visst for å bekytte oss hvis noen prøvde å ta oss. Hverken jeg eller Idunn har funnet ut om det faktisk er så farlig her eller om familien bare føler et veldig stort ansvar for oss med tanke på at vi er noen andre sine barn og ganske ferske i ladet. Uansett fortsetter de å følge oss den ett minutt lange veien fra husdøra til holderplassen. På kvelden drp vi til et inca marked i nærheten. Veldig masse kult der! Og billig! Fikk kjøpt meg en strikkegenser (med llamaer på så klart) og et pledd laga av alpaca ull til rundt 150 kroner. Selgerne var også overraskende rolige med tanke på at prisene ble funnet opp litt sånn på stedet. De fant vel ut at 45 soles er ikke noe vi klager på når vi skal kjøpe oss en ny ullgenser. I dag har gått ganske fort, og vi har ikke gjort stort annet enn å vakse klær. Vi kjøpe oss en sånn hardpressa kube med vaskepulver til å skure med siden vi trodde at familien ikke hadde vaksemaskin. I dag viste det seg at jo, den lå under et pledd på vaskerommet. Føler nesten jeg må finne noe å håndvaske bare for å teste teknikken min med en slik peruansk vaskemurstein. Men ble ikke så skuffa over å slippe å håndvaske undertøy og håndkle. Det er en slags terrasse på toppen av huset så jeg tenker jeg skal ta noen bilder av nabolaget neste uke. Kan ikke bevege meg ut med kameraet på gata, så dette ble alternativet. Vi bor visst på grensa mellom San Miguel og La Perla i Callao provinsen som visstnok er annerkjent som ganske farlig fikk vi vite av en på språkkurset i dag. Men under familiens øyne tror jeg det skal mye til før noe skjer med oss uten videre. De passer godt på. Jeg har fått meg et rom hos Kusi Wasi student leiligheter i Miraflores. Jeg blir nødt til å ta bussen i ca 1 time hver dag til universitetet, men Miraflores er også kjent som distriktet der man kan gå alene rundt uten at noe skjer. Til og med om kvelden er stedet relativt trygt, men man skal så klart alltids være obs. Nabodistriktet San Isidro er også en av de tryggere områdene med masse vakter og rikinger, i tillegg til Barranco dirtiktet med masse restauranter. Jeg flytter ikke inn før i september, så jeg håper på å ha lært meg tilstrekkelig spansk til å overleve alene :) Også har universitetet fått noen fag på engelsk i år! Tenker jeg tar 50-50 så blir det litt mindre jobb enn med kun spanske fag!

Miraflores ligger på disse "klippene". Jeg blir boende ca 900 meter fra klippekanten og kan jogge langs promenaden der :)