Jeg matforgifta meg selv

Og da har det gått enda en uke! Mandag 26.: Sto opp kl 0530 for å rekke ned til universitetet og stelle meg i kø tidlig for å få de kursene jeg ønsket meg. Det viste seg at selv om jeg var der halv 7 var det allerede 70 folk før meg som hadde vært der helt siden klokken 4. Noen peruanere som ikke hadde rukket å melde seg opp sammen med sine medstudenter hadde sovet hele natta inne på campus. Det vil si ute siden bygningene var stengt. Etter å ha fått en lapp med et nummer, venta i 2 timer for så å bli fordelt over rom, måtte vi stelle oss i kø igjen for å melde oss opp i fag. Noen som kom lenge etter meg fikk meldt seg opp før meg. Kort sagt: det spilte ingen rolle om vi kom tidlig eller ikke. Uansett så fikk jeg alle fagene jeg ville ha og det er jo det viktigste. Tirsdag 27.: min første ordentlige hele skoledag. Her fant jeg også ut at "realidad social peruana" rett og slett ikke var kjedelig fordi jeg hadde en fæl lærer i det i prøveuka, men rett og slett ikke var noe for meg. Desperat stakk jeg til kontoret for internasjonale studenter og sa at jeg måtte bytte fordi faget var for vanskelig. Her ble jeg møtt av ei snurpe som sa at "nei, det var ikke mulig. Min eneste sjanse var i går". Etter det sa jeg til henne at jeg uansett trengte visapapirer til studentvisa søknaden min. Her var hu heller ikke særlig hjelpsom. Men etter å ha stått å stirra litt på noen og sagt "jeg skjønner ikke hva du sier" ca. fem ganger sa hun "vent, jeg skal hente noen andre". Denne damen hentet papirer til meg og i mens var det noen som ringte henne hvorpå hun sa noe med at "ja, hvis det er ledige plasser og ikke krysser med andre fag på timeplanen". Så med den andre heksens stikkende øyne i nakken, forsøkte jeg lykken og spurte heller henne om jeg kunne bytte et fag. Joda, det skulle hun fikse i morgen så lenge det var plass. Og det var det. Onsdag 28.: Min første dag med "moderne historie i Peru". Tror jeg er den eneste utlendingen i denne klassen så den gamle foreleseren ble fort ganske interessert og ga meg en lapp med alt jeg hadde å ta igjen på lesingen og at jeg bare måtte spørre han hvis jeg lurte på noe så skulle han sette av tid til meg og forklare det. "Bare les disse kapittlene i løpet av helgen og spør meg senere!" Joda, sa jeg. Ikke noe problem. Vel. Det er nå minst 100 sider historie på akademisk spansk. Etter uka hadde jeg kommet meg gjennom ca 20 sider. Torsdag 29.: Denne dagen gikk stort sett med på å ikke bevege seg så mye annet enn til og fra kjøkkenet. Og bla i ordbok. Vi i Norge lærer virkelig lite Latin-Amerikans historie på skolen for selv om jeg forstår ordene i tekstene, så klarer jeg ikke å sette det inn i en kontekst. Hvem er denne gruppen mennesker og hvem sloss de mot, hvofor, og så videre. Hjelp! Fredag 30.: Til tross for penumet jeg hadde (har fremdeles) å ta igjen hadde flere av compañeroene fra PUCP planlagt en hel dag ute i Centro de Lima med museumsturer og diverse. Vi rakk ikke gjennom alt men skal legge ved bilder av det jeg rakk senere. Her er et bilde fra en tur til Parque de las Leyendas helga før:

Mange av dyrene var alene i litt for små bur og han her gikk bare frem og tilbake og så ikke veldig glad ut. På kvelden stakk alle hjem til der jeg bor hvor compañeroene lagde pisco sour og vi kjøpte pizza. Før klokka slo 12 var alle veldig trøtte og de dro hver til sitt. Pisco sour lages av eggehvite så det lå nærmest 10 eggeplommer i en skål på kjøkkenet. Jeg stekte de og lagde eggerøre og spiste litt av den før jeg la meg, for så å våkne opp 3 1/2 time senere med forferdelig mageknip, løp til den doen som funket (siden de tetter seg 1 gang i uka) og kastet opp litt... Ut av munnen og nesa. Grafisk? Heldigvis ble det ikke mer enn det, men eggerøra gikk i søppla ganske fort. Her er ikke eggene på kjøling når man kjøper de så mulig jeg var litt uheldig eller stekte de for dårlig. Har heller ikke spist egg siden. Lørdag 31.: Fremdeles litt uggen og ikke matlysten ble det en dag på stua forran pensum og google translate med en tidlig kveld. Søndag 01.: Til tross for at jeg burde ha lest hele tiden ble det en 3 timers pause hvor jeg endelig fikk kjøpt meg nye sko (siden sålene på de andre har hengt etter skoene i ca 1 måned nå), og handel på fancy Wong matbutikk hvor jeg faktisk fant noe som minnet om frokostblanding, siden man ellers bare kan finne corn flakes eller godterifrokostblandinger. Etter det hva der hjem og lese. Mandag 02.: Jeg fikk kun fullført 2,5 av ca 8 tekster i historie og fikk et stikk i hjerte når foreleseren sa hola, anikina! Og var litt letta for at jeg hadde time rett etterpå slik at jeg kunne tenke litt mer over hvilke spørsmål jeg har om "alle 8 tekstene" når han spør meg. Ellers ble det lunsj på vegetar restauranten nær skolen som har blitt en ny favoritt. Er det vel ca 3-4 ganger i uka. Men hallo, det er forrett, hovedrett, dessert og drikke til 9 soles. Og sjabby er det heller ikke. Etter å ha vært på en gratisforestilling på "kino" på universitetet med en film som handlet om terroren i Lima på 70-80 tallet, hvor regissøren og hovedrollene svarte på spørsmål etterpå, fikk jeg med meg en compañero til å hjelpe meg med å oversette beviset økonomisk støtte fra Lånekassen. Det var på engelsk, og dermed ikke bra nok for visum søknad. I DAG: Jeg sto opp tidlig for å stikke til migrasjonskontoret. Her fikk jeg fort beskjed om at jeg trengte "offisielt stempel" på det (oversatte) lånekassepapiret. Det var ikke engang noe stempel på det orginale engelske. Jeg forsøkte å forklare at dette var oversatt siden de ikke gjør sånt i Norge og at det ville ta meg for lang tid å sende papiret helt til Norge for så å få det tilbake igjen. Så da var det rett ut igjen. På flekken bestemte jeg meg for at jeg ikke gidder dette økonomiske bullcrappet. Fredag 4. oktober forlater jeg antageligvis landet og retter snuta mot Chile sammen med ei fra USA som også trenger å forlenge visumet sitt. Visumet mitt går ut 1. oktober, men det er visst ikke noe problem å bare betale bota på $1 dagen. Så offisielle er de ikke at det gjør noe. Trenger ikke noe stempel på den. Hun fra USA kan egentlig vente med å forlenge visumet til midten av november og universitetet har sagt til hu at hun behøver egentlig ikke å bry seg noe om det. Hun kan bare betale $30 når hun forlater landet. Hvis noen lurer så er visumet mitt her en papirlapp på størrelse med et kredittkort hvor jeg selv har skrevet mitt eget navn og noen har stemplet det og skrevet et slurvete krussedull av et 90 tall som egentlig ser mer ut som en sau (som har ull). Men siden hun har ei venninne som studerer i Santiago og jeg har en venn som er fra Chile og studerer i Santiago så virker det mer logsik å reise, for da går i allefall pengene til en opplevelse heller enn bare i lomma på han bak disken på migrasjonskontoret. Jeg skrev det her veldig fort og som den slurven jeg er så beklager jeg alle skrivefeil. Her er et sitat fra dama jeg har i "Gender and Climate Change": "I'm against Earth Day. I feel it's like beating the crap out of your wife all year and then giving her flowers on Valentines-day."