Jeg var på trening...

3Dmølla var mer som et hamsterhjul. Plutselig brøt alle ut i dans og det var visst en del av opplegget. Siden jeg ikke kunne gå hjem alene ble jeg pent nødt til å danse med... i 2 timer... og riste det jeg ikke har... latinorumpe og hofter. Følte meg som en strekmann-robot. Men det var gøy å bevege på seg uansett :) Får sikkert sove godt i natt! I morgen skal jeg ut i Miraflores. Ei på språkkurset har flyttet til Barranco med kjæresten sin så jeg får sove i ekstrarommet deres siden vi alle skal ut sammen. Det er godt å i allefall bli kjent med noen, bare synd at 80% ofte drar videre innen 1 måned fordi de er på gjennomreise i Latin Amerika. Ellers driver Idunn og jeg og ser på muligheter for reise i de to ukene mellom språkkurset og semesterstart. Vi vurderer Mancora for sol og hav og strand og surfing. Funnet et billig hostel, men reisen tar ca 20 timer med buss og blir over 1000kr tur-retur så vi må finne en smartere løsning!

Sikkerhet

Tida går fort og sakte på samme tid! Det føles ut som om jeg har vært her i 3 måneder, men vi har bare vært her i 3 uker! Har masse å skrive om Callao opplevelser og diverse, men finner ikke helt lysten til å sette meg ned og skrive. Selv om jeg bare er aktiv fra 0630-1430 hver dag blir jeg helt utslitt. Har mista litt lysten til å både sove, spise og bevege meg. Jeg tror det er at for om det ikke skjer så mye så er det lille som skjer uvant. Selv om vi har blitt vant med bussystemet og har opparbeida en liten oversikt over hvor vi kan gå hen så er vi ennå ikke helt tilpassa til hele systemet. For ikke å snakke om at alt er farlig. Eller ikke akkurat "farlig", bare det er ikke trygt. Når det kommer til Miraflores (hvor jeg skal flytte) så sier flesteparten at det er trygt frem til det blir mørkt (man skal så klart alltid holde øynene åpne), men alt er usikkert etter klokka 21. Mens andre sier at man aldri er trygg og at det er farlig for meg hvor enn jeg går hen (Miraflores er det tryggeste distriktet. Hvert kvartal/gate har egen politimann/vakt). Litt og siden man kan spotte en gringo på 1km avstand og vi blir sett på som lette mål (turister). Det jeg savner aller mest er det å kunne gå helt alene, med musikk, og slippe å se seg over skulderen. Derfor har jeg jo mest lyst til å høre på de som sier at det er stort sett trygt før mørket faller. Hvem skal man høre på? De som sier at det er trygt å gå alene så lenge men bruker hodet? Eller de som mener man, særlig som jente, bør holde seg innendørs hvis man ikke har noen å ta følge med på gata? Uansett så sier begge partene at det å sammeligne sikkerhet i Callao versus Miraflores er som å sammenligne Norge og Gaza. Neida. Nesten. I Callao bør man ikke gå alene uansett hvilken tid det er på dagen, uavhengig om man er turist elle innfødt. Nå skal jeg legge meg og høre på lydbok i 5 minutter før jeg sovner og vokner opp midt i boka. Som hver kveld. I morgen skal jeg skrive mer om hva som skjedde lørdagskveld i Pisco og hele forrige uke og helga. Det var ikke så mye. Men jeg har vært på kino to ganger siden da og det har vært en slags god virkelighetsflukt :) Lima er absolutt sjarmerende og jeg gleder meg til å bli godt kjent med byen. Eller i allefall noen deler av dem... Men tror spansklæreren min har lite peiling på Europa da hun i går sa at Lima er like stor som hele Spania. Løgn. Mest av alt gleder meg meg til å skjønne spansk. Tror jeg er litt utålmodig. Kanskje fordi jeg må bruke det til å studere om 3-4 uker. Hjelp.

Pisco og Paracas del 1

På fredag dro vi på tur med mama Meche (bestemoren i huset) til byen familien flyttet fra for 5-6 år siden etter jordskjelvet i 2007. Turen tok ca 5 timer. Vi ble fortalt at Pisco ble hardt rammet av jordskjelvet på 8.0 punkter samt en liten tsunami som oversvømte kystlinja. Det sto fremdeles mange tomme skjell av tidligere hus igjen og av og til kunne man se at det var blitt bydg et lite hus inne i skjellet. Dette er fordi få eller ingen fikk noen som helst erstattning etter skadene og ble dermd nødt til å bruke sine egne penger til å bygge mye mindre og dårligere hus. Oldemoren bor fremdeles i Pisco, men huset de eier er ganske så stort så de kom bedre ut av det hele enn andre (går jeg ut i fra). På lørdag dro vi til Parcaras for å være litt turister og besøke Ballestas øyene (Perus galapagos) og et naturreservat.

Han fikk fuglen til å gjøre triks. Det var kult så jeg gav han 1 solles.

På veien til øyene dukka dette plutselig opp. Jeg har hørt om det før, men visste ikke at det var her man fikk se det, så det var jo en fin overraskelse og to fluer i en smekk.

Den heter "El Candelabro". Og er en slags hieroglyf. Men folk strider fremdeles om hvilken hensikt den hadde så mer kan heller ikke jeg utdype. Men den er gammel.

Da vi kom frem til en av øyene så vi pingviner! De er en noe trua rase her, men de lever nok godt på disse øyene.

Her ville de bade. Bølgene gikk opp og ned så de måtte vente på sin tur slik at det ikke ble for langt å hoppe ned i vannet fra klippene. Pingviner er verdens kuleste dyr.

Dette er en fugl. Det så vi og flere av.

Det var litt bølger...

... og litt fulger. Ca 5 millioner av dem. Utolig nok var de høfflige nok til å ikke bæsje på meg.

Slike slabbedasker har jeg sett før. Men ikke ville tror jeg.

De brydde seg ikke så mye om at vi var der.

Han her fanga en stor sjøstjerne. Men han delte ikke med han sulte karen over seg. Hardt liv å holde vekta oppe.

Alt det du tror er fjell og stein er fugler.

Så ble vi angrepet av haier! Bare at det var delfiner.

Så dro vi til naturreservatet som var en stor ørken. Man kunne ikke bevege seg ut av linjene i fare for å tråkke på uoppdaga fosiler. De har litt sand å utforske dersom de ønsker å lage to-felts vei tror jeg. Litt arbeid var det å ta bilde og. Utrent og strakk det ene beinet mitt.

Sånn så det ut før jordskjelvet...

... Og etter.

Her kan man surfe. Guiden vår pleide å gjøre det.

Denne blir kaldt for den "røde stranden". Jeg vet ikke helt hvorfor?

Han klarte ikke helt å bestemme seg: bade...

... Eller ikke bade?

Dette vil bli kjent som stedet hvor jeg spiste en båt tomat. Og ikke hatet det.

Bilde av Idunn rett før hun gjorde en Titanic-scene med vinden i håret (forran på skipet, men hun manglet sin Leonadro).

Her er hun en sint pingvin. Som turister tok vi oss friheten til å ikke skjønne "ikke trå i gresset"-skiltet.

Bilde fra 2. etasjen av huset vi bodde. Teorien er at man ikke bygger ferdig taket for da slipper man å betale skatt/leie på huset fordi det "ikke er ferdig ennå".

Skjelv

Var akkurat et jordskjelv her på 4,6. Jeg kjente det ikke fordi jeg gikk i trapper. Det er andre gangen jeg ikke kjenner et skjelv!

Siste fire dagene

Da har jeg gått fire dager på språkskole allerede. For å rekke bussen som går før den verste rushtrafikken blir vi nødt til å stå opp rundt kvart over 6. Da er vi som regel 30 minutter tidlig ute, men hvis ikke blir vi stående i stille trafikk i lang tid. Ble plassert i basisklassa (A1). Skulle nok kanskje heller ha tatt den i Bergen i stedet for A2 for det blir mest repetisjon av ting jeg lærte på videregående. Er i gruppe med en kanadier, en storbritanier, en amerikaner og en tysker. Forutenom den litt brede uttalen og mangelen på talentet til å snakke med rullende R'er er nok den ene kanadieren littebitt for gammel til lære et nytt språk ("hvorfor er det sånn?" hvorfor kan vi ikke bare gjøre sånn?" "jeg har gjort det før og de forsto meg da?"). Tror nok første regelen for å lære et nytt språk er at man må akseptere at enkelte uttrykk og gramatiske regler er sånn og sånn FORDI DERFOR. Det er jo godt å forstå siden den muntlige spansken er på et lavt nivå, men når det kommer til det skriftlige lærer jeg ikke mye nytt. Stresser meg litt siden kurset kosta jo ca. 3500kr og jeg har bare tre uker igjen. Synes ikke det å telle til 10 to timer i strekk er like viktig som det å lære seg f.eks. verbtider, bøying av verb og oppbyggninger av setninger. Ord kommer litt etter litt av seg selv med god vilje. Gramatikk er vanskeligere å lære seg bare ved å høre på samtaler/lese tekster. Samtidig vet jeg ikke om jeg tør om å spørre å få bytte til et høyere nivå siden da blir jeg nok alikevel fort dårligst i klassa. Dagene går litt fortere når man har noe å stå opp til. Den første dagen dro vi rett hjem igjen etter kurset fordi familien virka litt bekymra for å slippe oss ut alene. De fulgte oss til bussholderplassen og ba oss ringe dem når vi satt på bussen så de kunne hente oss der igjen. Den andre dagen gikk vi rundt en del timer i Miraflores. Dette var greit for dem med tanke på at det er en av de mest trygge områdene i Lima (også mest turistifisert, men siden de fleste turistene er fra latinamerika er dette ikke så tydelig). Idunn og jeg spiste på en restaurant som ligger på klippa rundt Miraflores med utsikt mot havet. Vi var litt vågahlser med å kjøpe mat ute som inneholdt salat, men det gikk bra denne gangen også. Ved siden av oss satt det et eldre ektepar fra Bolivia som så på oss hele tiden og snakka litt med oss. De skulle opp på Machu Picchu og satt og drakk koka-te som forebygging mot høydesyke. På vei mot bussen igjen skulle vi teste ut gringo(hviting/europeer)-heten vår. Vi bestemte oss for å låne toalettet på et 5-stjerners hotell. Det gikk greit. Det er litt kvalmt, men jeg har fått høre om flere (dyrere) utesteder som for det meste kun slipper inn hvitere mennesker. Ikke nødvendigvis europeere eller turister, men for eksempel peruanere som ser mer spanske/italienske ut. Spesielt. Litt som hvordan "special price for you" her betyr "dyrere" dersom du ikke er fra Peru. Den tredje dagen (onsdag) dro vi og relativt raskt hjem igjen og ble møtt av bestemoren på bussholderplassen. Hun så ganske gangster ut med et jernrør i hånda. Dette hadde hun visst for å bekytte oss hvis noen prøvde å ta oss. Hverken jeg eller Idunn har funnet ut om det faktisk er så farlig her eller om familien bare føler et veldig stort ansvar for oss med tanke på at vi er noen andre sine barn og ganske ferske i ladet. Uansett fortsetter de å følge oss den ett minutt lange veien fra husdøra til holderplassen. På kvelden drp vi til et inca marked i nærheten. Veldig masse kult der! Og billig! Fikk kjøpt meg en strikkegenser (med llamaer på så klart) og et pledd laga av alpaca ull til rundt 150 kroner. Selgerne var også overraskende rolige med tanke på at prisene ble funnet opp litt sånn på stedet. De fant vel ut at 45 soles er ikke noe vi klager på når vi skal kjøpe oss en ny ullgenser. I dag har gått ganske fort, og vi har ikke gjort stort annet enn å vakse klær. Vi kjøpe oss en sånn hardpressa kube med vaskepulver til å skure med siden vi trodde at familien ikke hadde vaksemaskin. I dag viste det seg at jo, den lå under et pledd på vaskerommet. Føler nesten jeg må finne noe å håndvaske bare for å teste teknikken min med en slik peruansk vaskemurstein. Men ble ikke så skuffa over å slippe å håndvaske undertøy og håndkle. Det er en slags terrasse på toppen av huset så jeg tenker jeg skal ta noen bilder av nabolaget neste uke. Kan ikke bevege meg ut med kameraet på gata, så dette ble alternativet. Vi bor visst på grensa mellom San Miguel og La Perla i Callao provinsen som visstnok er annerkjent som ganske farlig fikk vi vite av en på språkkurset i dag. Men under familiens øyne tror jeg det skal mye til før noe skjer med oss uten videre. De passer godt på. Jeg har fått meg et rom hos Kusi Wasi student leiligheter i Miraflores. Jeg blir nødt til å ta bussen i ca 1 time hver dag til universitetet, men Miraflores er også kjent som distriktet der man kan gå alene rundt uten at noe skjer. Til og med om kvelden er stedet relativt trygt, men man skal så klart alltids være obs. Nabodistriktet San Isidro er også en av de tryggere områdene med masse vakter og rikinger, i tillegg til Barranco dirtiktet med masse restauranter. Jeg flytter ikke inn før i september, så jeg håper på å ha lært meg tilstrekkelig spansk til å overleve alene :) Også har universitetet fått noen fag på engelsk i år! Tenker jeg tar 50-50 så blir det litt mindre jobb enn med kun spanske fag!

Miraflores ligger på disse "klippene". Jeg blir boende ca 900 meter fra klippekanten og kan jogge langs promenaden der :)

Siste to dagene

I går tok familien oss med på en busstur (turistaktig) gjennom hoveddelene av Lima. Det er mye og se og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å gjøre meg kjent med byen. Berlin har 8 millioner innbyggere, det samme som Lima, men forskjellen er at i Berlin er det et hovedsentrum og bosettningene ligger rundt denne. I Lima derimot bor folk over alt, og det er butikker over alt! Hva som egentlig kan betegnes som faktisk "sentrum" vet jeg ikke en gang om eksisterer. Så klart er det flere områdere som er turistifiserte og lettere å holde oversikten over, men det er ikke nødvendigvis der folk flest bor. Siden faren fikk vite at vi likte sangria, ble det pizza og ca 2-3 liter sangria på kvelden. Fremdeles kjedelig å ikke kunne delta i samtaler. Tror de snart slutter å prøve å snakke med meg fordi jeg ofte trenger hjelp til å svare. I dag dro vi ut på en liten tur... Husker ikke helt hva det het der, men vi spiste frokost på et sted i nærheten. Vi får prøve ny mat hver dag og skal si at jeg er litt skeptisk av og til. Særlig med tanke på at vi har vært såpass heldige å ikke blitt dårlige. Ennå. Men det kommer nok til å skje, så mye kylling som de spiser her. I Norge har vi pizzeria, i Peru har de polleria (kyllingeria). Utenfor en restaurant sto det faktisk en mann og dansa i et kyllingkostyme... Litt bizzart for mange av oss kanskje, siden det er ikke alltid vi liker å bli minnet på at det vi spiser rusla bekymringsfritt rundt på marka for to dager siden. I dag var det noe kjøtt og en type oransje stekt potet, sammen med brø, en type maismos og rødløk. Rart å spise varmmat til frokost. Men det var ganske godt. Vi besøkte et arkeologisk utgravningssted. Det var sykt stort! Jeg var litt glad fordi vi begynte å gå rundt hele (det fantes busser og biler som heller kjørte). Har ikke fått beveget meg så mye siden peruanere er veldig glad i bussene sine og ikke så glade i å gå (virker det som). Så snart faren in familien fikk vite at det var lov å ta bilen og kjøre rundt, gikk han tilbake de ti minuttene vi allerede hadde gått for å hente bilen. Tror jeg må finne et treningssenter snart fordi jeg kan nesten føle huden strekke og tøye seg av all maten vi fôres med og alle kilometerne vi IKKE går. Ellers fikk jeg kjøpt meg en lommebok og en piña colada på gata til 20 kroner. Idunn kjøpte seg noe litt for sterkt noe som faren og mora delte seg i mellom. Og nei, bilbelte og 0 i promille ser ikke ut til å være et krav i Peru. Jeg glemte kameraet mitt, men her er noen bilder fra bussturen rundt i Lima.

Midt i distriktet Lima i Lima.

Pyramide.

Parque de Amor I (Og det var nesten bare par der, bortsett fra noen få turister.)

Parque de Amor II

Beliebers er rene turistatraksjonen i seg selv.

Surfere.

I tilfelle kraftig jordskjelv.

Familien ville at vi skulle ta bilde med mannen som spilte panfløyte. Som de antropologistudentene som vi er, følte ingen av oss seg helt komfortabel.

Mi vaca

På kvelden i går satta vertssøstera i familien seg ned med oss og viste oss steder som var typiske å besøke i Peru. Etter det gjennomgikk hun masse bilder av dyr og gav oss navnene på hver og en av det. Det triste er hvor få av de jeg husker nå. Til tross for at man kan gjenkjenne mange spanske ord og skjønne hva de betyr (sympatisk, sympathetic, sympathisch, simpaticó) er det enda flere som ikke ligner i det hele tatt på noen ord fra den germanske språkgruppa. For eksempel heslig, hideous, hässlich... feo. Det samme gjelder hvordan man på for eksempel norsk kan si de første stavelsene i et ord hvis man har glemt hele ordet, og andre gjetter det for deg. Hvis man begynner slik på spansk ser de bare dumt på deg. Nettopp fordi så mange ord begynner på visse stavelser. Uansett så viser vertssøstera mye forståelse og tålmodighet dersom vi ikke skjønner hva hu sier. Hun bruker synonymer og gestikulerer helt til vi gjetter rett. Før vi la oss så vi en film og jeg ble ganske letta over at den var på engelsk med spansk tekst fordi ørene mine begynte å bli litt slitne på den tida. Jeg kan ikke en gang huske at jeg sovna. I dag sto vi opp til frokost; bolle med syltetøy, og siden vi forsøkte å forklare at vi i Norge spiser mest frokostblanding/havre til frokost får vi nå en kopp med noe vi tror er barne grøt med havre. Men det er faktisk ganske godt :) Etter dette dro vi for første gang til Miraflores for å se hvor språkskolen vi skal gå på ligger. Det tok ca 1,25 timer med buss. Det vil si at vi blir nødt til å stå opp ca kl 6 hver dag for å være sikker på at vi rekker det på grunn av all trafikken. Kontrastene blir ganske store fra hus uten ferdigbyggd tak til moderne skyskrapere på over 20-30 etasjer. Da vi kom tilbake var det tid for mat... Først trodde jeg at det var blekksprut fordi konsistensen var som gummi, så fikk vi vite at det var ku, men skjønte raskt at det ikke var kuKJØTT. Trodde det var tunge eller lever, men Idunn fant akkurat ut at det var magesekken til kua vi har blitt fôra med. Dum som jeg er sa jeg at det var "annerledes, men godt" til tross for at jeg vil heller spise kun tomat i ei uke. Idunn var smartere og var ærlig. Så nå er jeg jenta som liker å ha en magesekk i magesekken. Etter det dro vi litt rundt med Geryaldine og tok ut penger og kjøpte litt småting. I løpet av dagen fant vi ut at det finnes et system i kaoset av busser. Vi skal visstnok konsentrere oss om det hvite og røde bussene med nummeret 19. Disse tar oss dit vi vil. Men det kan alltids være greit og spørre for sikkerhets skyld. På kvelden gikk vi ut for å spise typisk peruansk kylling. Her fikk vi prøve enda noe typisk peruansk; pisco sour. En drink med egghvite og mye alkohol. Artig hvordan vi de siste to dagene har spist kun ting man bør holde seg litt unna når man er i utlandet: egg, kylling, salat, kumage ("buchada")...

Ca to døgn

Da var det pån igjen. Mens jeg sitter i en rå seng i et rom fullt med leker og hører naboene rope til hverandre på tvers av den bittelillle bakgården utenfor vinduet prøver jeg å huske alle småtingene som skjedde på den nesten 30 timers lange reisen i går. Det var mye som fikk meg til å tenke at "shit, det må jeg skrive ned!". Først og fremst pep jeg ikke gjennom den første sikkerhetskontrollen på Gardermoen, noe som må være den første gangen på lenge. Idunn pep i alle tre. Først og fremst ble vi nødt til å gå ut og sjekke inn igjen i Frankfurt fordi vi måtte bytte flyselskap. Første gangen jeg har langt merke til at tyskere har vært uorganiserte for det tok oss vel ca 90 minutter å finne fram til den delen av terminalen vi skulle. På Frankfurt hadde vi hatt 45 minutter på oss til å gjøre alt dette, hadde det ikke vært for at flyet på Gardermoen ble fremskyndet. I denne kontrollen pep det i både bukser og gensre og hva skal man vel da med menn når du har trente kvinner som tafser deg i både kriker og kroker. Her nådde også Idunn sitt skumleste da hun ble tatt ut av rekka på grunn av baggen hennes. Der fant de nemlig en høyst mistenkelig norsk-spansk ordbok. "Du må komme med meg." sa fyren. "Skal du teste spanskkunskapene mine?" spurte Idunn som i øyeblikket trodde hun var på skjult kamera. "Nei." sa fyren. Så var det litt bortover i flyplassen før Idunn ble tatt med inn på et rom med enda en fyr som gjorte en swipe test over hele den blå ordboken. Vi tror ikke de fant noe spennende for boken ligger i sengen ved siden av nå. Spenning i hverdagen. Flyet fra Frankfurt til Madrid var bra. Egen skjerm på alle setene med masse nye filmer og serier. Man kunne til og med velge mellom engelsk eller spansk dubbing. Snacksen denne gangen var pølsebrød med sennep og ost, men vi kunne og få vin så da var alt greit. Med tanke på at vi reiste med LAN til Madrid og videre til Lima regnet vi med at vi kom til å ha like bra standard på 12 timers flyet til Lima. La nærmest opp en timeplan over alle filmene jeg ville se for å få tiden til å gå raskere. På veien inn i flyet til Lima kom vi i prat med en fyr fra Peru. Han hadde bodd i Frankrike i to måneder. "Hva gjorde du der?" "Ehh, ulovlige ting. Derfor jeg er på vei tilbake til Peru." Fint førsteinntrykk av den første peruaneren. Neida, han var hyggelig, men dekkhistorien hans var dårlig. Det var og standarden på flyet til Lima. Det tok sin tid før vi fikk noe særlige beskjeder om hvorfor vi satt på flyet så lenge uten at noe skjedde. Plutselig hørte vi over monitoren en forvrengt stemme "Dette er første gangen Iberia flyr denne ruten om natten. Det viser seg at flere av de flyplassene vi skal passere er langt ned midlertidig på grunn av vedlikehold og vi blir derfor nødt til å legge om ruten". Da jeg sendte melding til mor om at vi kanskje ble forsinket valgte jeg å ikke nevne hele denne "første gangen" tingen. (Litt som da vi landet på autopilot i Spania og piloten sa "Vi er pålagt å gjøre dette en gang i halvåret. La oss krysse fingrene og håpe at alt går greit.") Heller ingen personlig tv på oss denne gangen og enda mindre beinplass. Men mer mat da. Middag kl 03 (norsk tid) og frokost 10 timer senere kl 0430 (peruansk tid). Fikk for så vidt valget mellom pasta or beef og valgte beefen som viste seg å være moussaka, men det var godt etter mange timer med kun brødmat. Det var veldig mange barn på flyet men siden alle sovnet da piloten slukket alt lyset la man ikke så mye merke til de... Til motsetning for paret forran oss som heller "våknet" litt da mørket senket seg. Hele flyturen ble taklet i god gammel dvale stand og jeg husker ikke hvor mye jeg sov eller var våken men tiden merktes ikke på en annen måte enn at føttene og fingrene mine svulma opp og jeg begynte å lure på om verden fremdeles eksisterte der under oss da jeg etter 8 timer enda ikke hadde sett et eneste lys ut vinduet. Vi landet i Lima og visum ble stemplet under av en gammel dame uten noen spørsmål for hvorfor vi var der. Kofferten til Idunn derimot ble sittende fast inne i flyet fordi en av dørene ikke ville åpne seg, men hun fikk den etter hvert. Vi ble hentet av Yeni og mannen Juan utenfor flyplassen. La fort merke til at alle slags taxi menn kastet seg etter oss da vi kom ut av flyplassens område. Det var vel disse vi skulle unngå også. Når det kommer til bilturen har jeg ikke ord. Ikke at det var spesielt råkjøring (det var for mange folk som gikk midt i gata til det), men standarden på ting. Biler, hus, alle de nye og slitte reklameplakatene, alle menneskene, bussene som tuter og kjører forbi 3 cm fra din egen bildør. Langsomt ble husene noe bedre og vi begynte å nærme oss San Miguel hvor vi skal bo i allefall den første måneden. Idunn måtte ta seg av snakkingen ettersom jeg kun kan forstå litt spansk. Den lille leiligheten er koselig. Jeg er til dels glad for at standarden ikke er så høy som i Norge for da forsvinner noe av opplevelsen av å nettopp bo i et "u-land". For all del leiligheten er nok bedre enn det mesteparten av befolkingen i Lima kan skryte på seg. "Vil dere ha mat?" Ja, hvorfor ikke. Hva var det vi fikk? Jeg vet hun kokte vann og puttet noe oppi det og jeg syntes det smakte greit. Jeg vet også at hun stekte egg med noe annet som så ut som rød krydret kylling. Men var det kylling eller var det trankapsler? Idunn tror kanskje at det var lever eller lungemos. Jeg tror jeg ikke vil vite det. Ille var det ikke, men jeg forsynte meg bare en gang. Litt redd for å bli dårlig av all den nye maten! Straks dro vi ut med Yeni for å kjøpe varm pysj. De sover bare med laken og pledd selv om det er veldig rått her og ca 10 grader. Kompisen min fra Chile tulla mye med bussystemet i Latin-Amerika så jeg forbredte meg på det. Men ikke så jeg for meg en slitt minitaxi uten dør hvor en mann står og roper ut til de som står langs gata "La Marina! Ledige plasser!" mens bussen er i fart.De kommer ikke til en fast tid og du må bare høre på ropene hvor den har tenkt seg. Men det koster bare 1 soles (2,5kr). Yeni sa at vi ikke måtte ta de overfylte bussene for da er det lettere for folk å stjele fra deg. Vi lærte også at vi ikke måtte ta ut penger i banker der det ikke sto sikkerhetsvakter utenfor. Litt sjokk fikk jeg å da jeg så at alle sikkerhetsvaktene var utstyrt med pistol og patroner langs beltet. Men det er visst disse som gjør gatene trygge å gå. Trikset mot å ikke bli rana er visst å gå i gater med vakter og ikke se ut som om du er redd for å bli rana. Man bør også ha på seg lette og enkle klær slik at det ikke ser ut som om du går rundt og har med deg masse ting. Akkurat nå er alt veldig forvirrende og jeg vil bare lære meg spansk og lære meg gatene her så fort som mulig slik at jeg slipper å være så knyttet til å ha hjelp til alt hele tiden. Jeg hadde helt glemt hvor fort man blir trist inni seg når man ikke skjønner hva noen andre rundt deg sier eller spør deg om. Ofte forstår jeg hva da spør om, men jeg er ikke god nok til å svare ennå. Jeg har allerede fått en peruansk mobil, men det hjelper lite å ringe til Yeni med den før jeg har lært meg spansk siden hun heller ikke snakker det kvekk engelsk. Idunn og jeg fant matchende pysj i fleece stoff. De er skikkelig stygge :D Nå har vi isolert oss inne på rommet i noen timer. Men jeg klarer ikke å sove. Har egentlig litt lyst til å gå en tur ut og se mer, men da må jeg dra med meg mange flere som kan vise meg veien siden nabolaget er en labyrint. Jeg gleder meg veldig til spanskkurset begynner. Forhåpentligvis kan jeg snakke en del om 4 uker.