Lenge siden sist!

Men jeg kan ikke noe for det. Den 'fritiden' jeg har hatt har gått til å arbeide eller være med venner. Jeg kan ikke ikke gjøre noen ting. Da kjeder jeg meg i hjel! Er det godt å være hjemme igjen? Jeg vet ikke. Fordi med en gang jeg sto på flyplassen i Frankfurt, sammen med de andre norskene, var det som om jeg aldri hadde vært borte. Da jeg kom tilbake til Hamar, var ingenting forandra. Alt har stått stille og jeg har gått videre. Før jeg dro så var jeg jo egentlig ganske fornøyd med å bo i sentralt Hamar. 'Alt' på et sted og man behøvde ikke å kjøre med bil for å finne det man trenger. Til hverdag er Maxi bra nok. Men nå er Hamar så stort og det er ingenting å gjøre her! Det er mange andre følelser inni meg som jeg ikke kan beskrive, og som ingen kan forstå med mindre de selv har vært utvekslingsstudent. Jeg var letta over å se at vennene mine er de samme. Vi fikk jo høre både 1 og 2 og 10 ganger at 'dere forandrer dere og det gjor vennene deres også'. Det som jeg har lagt mest merke til er at jeg føler meg så klart til å bo alene. Når du tenker over det: jeg har bodd i et annet land. Jeg har planlagt og arrangert turer til den andre siden av Tyskland. Og jeg har kjørt dem alene. Jeg fikk beskjed av vertsfamilien min at 'det spiller ingen rolle når du kommer hjem eller hvor du drar hen, så lenge du har nøkkel og du forteller oss hvordan du kommer deg hjem'. Så på en dag gikk det fra dette til 'hvor skal du hen, hvem skal du møte, når kommer du hjem, send melding hvis du drar et annet sted enn det som er planlagt'. Så klart: dette er jo familien min, men jeg har i 10 måneder levd litt på egenhånd, og da visste de jo ikke hvor jeg var til en hver tid. Og det hadde de ikke så store problemer med.
Ellers så hadde jeg glemt at Hamar er en litt farligere by en lille Vaihingen. Derfor var det sært da jeg leste i avisa om to overfall på en vei som jeg går så godt som hver dag.

Jeg har nå lovt de tyske vennene mine at jeg skulle fortsette bloggen min på tysk. Litt for ikke å glemme språket og litt for å holde de oppdaterte om hva jeg gjør i Norge.
Kanskje legger jeg ut et norsk innlegg innimellom, kanskje noen bilder og historier fra Tyskland som jeg ikke har blogget om ennå (og det er ikke få!).