Jeg var på trening...

3Dmølla var mer som et hamsterhjul. Plutselig brøt alle ut i dans og det var visst en del av opplegget. Siden jeg ikke kunne gå hjem alene ble jeg pent nødt til å danse med... i 2 timer... og riste det jeg ikke har... latinorumpe og hofter. Følte meg som en strekmann-robot. Men det var gøy å bevege på seg uansett :) Får sikkert sove godt i natt! I morgen skal jeg ut i Miraflores. Ei på språkkurset har flyttet til Barranco med kjæresten sin så jeg får sove i ekstrarommet deres siden vi alle skal ut sammen. Det er godt å i allefall bli kjent med noen, bare synd at 80% ofte drar videre innen 1 måned fordi de er på gjennomreise i Latin Amerika. Ellers driver Idunn og jeg og ser på muligheter for reise i de to ukene mellom språkkurset og semesterstart. Vi vurderer Mancora for sol og hav og strand og surfing. Funnet et billig hostel, men reisen tar ca 20 timer med buss og blir over 1000kr tur-retur så vi må finne en smartere løsning!

Sikkerhet

Tida går fort og sakte på samme tid! Det føles ut som om jeg har vært her i 3 måneder, men vi har bare vært her i 3 uker! Har masse å skrive om Callao opplevelser og diverse, men finner ikke helt lysten til å sette meg ned og skrive. Selv om jeg bare er aktiv fra 0630-1430 hver dag blir jeg helt utslitt. Har mista litt lysten til å både sove, spise og bevege meg. Jeg tror det er at for om det ikke skjer så mye så er det lille som skjer uvant. Selv om vi har blitt vant med bussystemet og har opparbeida en liten oversikt over hvor vi kan gå hen så er vi ennå ikke helt tilpassa til hele systemet. For ikke å snakke om at alt er farlig. Eller ikke akkurat "farlig", bare det er ikke trygt. Når det kommer til Miraflores (hvor jeg skal flytte) så sier flesteparten at det er trygt frem til det blir mørkt (man skal så klart alltid holde øynene åpne), men alt er usikkert etter klokka 21. Mens andre sier at man aldri er trygg og at det er farlig for meg hvor enn jeg går hen (Miraflores er det tryggeste distriktet. Hvert kvartal/gate har egen politimann/vakt). Litt og siden man kan spotte en gringo på 1km avstand og vi blir sett på som lette mål (turister). Det jeg savner aller mest er det å kunne gå helt alene, med musikk, og slippe å se seg over skulderen. Derfor har jeg jo mest lyst til å høre på de som sier at det er stort sett trygt før mørket faller. Hvem skal man høre på? De som sier at det er trygt å gå alene så lenge men bruker hodet? Eller de som mener man, særlig som jente, bør holde seg innendørs hvis man ikke har noen å ta følge med på gata? Uansett så sier begge partene at det å sammeligne sikkerhet i Callao versus Miraflores er som å sammenligne Norge og Gaza. Neida. Nesten. I Callao bør man ikke gå alene uansett hvilken tid det er på dagen, uavhengig om man er turist elle innfødt. Nå skal jeg legge meg og høre på lydbok i 5 minutter før jeg sovner og vokner opp midt i boka. Som hver kveld. I morgen skal jeg skrive mer om hva som skjedde lørdagskveld i Pisco og hele forrige uke og helga. Det var ikke så mye. Men jeg har vært på kino to ganger siden da og det har vært en slags god virkelighetsflukt :) Lima er absolutt sjarmerende og jeg gleder meg til å bli godt kjent med byen. Eller i allefall noen deler av dem... Men tror spansklæreren min har lite peiling på Europa da hun i går sa at Lima er like stor som hele Spania. Løgn. Mest av alt gleder meg meg til å skjønne spansk. Tror jeg er litt utålmodig. Kanskje fordi jeg må bruke det til å studere om 3-4 uker. Hjelp.

Pisco og Paracas del 1

På fredag dro vi på tur med mama Meche (bestemoren i huset) til byen familien flyttet fra for 5-6 år siden etter jordskjelvet i 2007. Turen tok ca 5 timer. Vi ble fortalt at Pisco ble hardt rammet av jordskjelvet på 8.0 punkter samt en liten tsunami som oversvømte kystlinja. Det sto fremdeles mange tomme skjell av tidligere hus igjen og av og til kunne man se at det var blitt bydg et lite hus inne i skjellet. Dette er fordi få eller ingen fikk noen som helst erstattning etter skadene og ble dermd nødt til å bruke sine egne penger til å bygge mye mindre og dårligere hus. Oldemoren bor fremdeles i Pisco, men huset de eier er ganske så stort så de kom bedre ut av det hele enn andre (går jeg ut i fra). På lørdag dro vi til Parcaras for å være litt turister og besøke Ballestas øyene (Perus galapagos) og et naturreservat.

Han fikk fuglen til å gjøre triks. Det var kult så jeg gav han 1 solles.

På veien til øyene dukka dette plutselig opp. Jeg har hørt om det før, men visste ikke at det var her man fikk se det, så det var jo en fin overraskelse og to fluer i en smekk.

Den heter "El Candelabro". Og er en slags hieroglyf. Men folk strider fremdeles om hvilken hensikt den hadde så mer kan heller ikke jeg utdype. Men den er gammel.

Da vi kom frem til en av øyene så vi pingviner! De er en noe trua rase her, men de lever nok godt på disse øyene.

Her ville de bade. Bølgene gikk opp og ned så de måtte vente på sin tur slik at det ikke ble for langt å hoppe ned i vannet fra klippene. Pingviner er verdens kuleste dyr.

Dette er en fugl. Det så vi og flere av.

Det var litt bølger...

... og litt fulger. Ca 5 millioner av dem. Utolig nok var de høfflige nok til å ikke bæsje på meg.

Slike slabbedasker har jeg sett før. Men ikke ville tror jeg.

De brydde seg ikke så mye om at vi var der.

Han her fanga en stor sjøstjerne. Men han delte ikke med han sulte karen over seg. Hardt liv å holde vekta oppe.

Alt det du tror er fjell og stein er fugler.

Så ble vi angrepet av haier! Bare at det var delfiner.

Så dro vi til naturreservatet som var en stor ørken. Man kunne ikke bevege seg ut av linjene i fare for å tråkke på uoppdaga fosiler. De har litt sand å utforske dersom de ønsker å lage to-felts vei tror jeg. Litt arbeid var det å ta bilde og. Utrent og strakk det ene beinet mitt.

Sånn så det ut før jordskjelvet...

... Og etter.

Her kan man surfe. Guiden vår pleide å gjøre det.

Denne blir kaldt for den "røde stranden". Jeg vet ikke helt hvorfor?

Han klarte ikke helt å bestemme seg: bade...

... Eller ikke bade?

Dette vil bli kjent som stedet hvor jeg spiste en båt tomat. Og ikke hatet det.

Bilde av Idunn rett før hun gjorde en Titanic-scene med vinden i håret (forran på skipet, men hun manglet sin Leonadro).

Her er hun en sint pingvin. Som turister tok vi oss friheten til å ikke skjønne "ikke trå i gresset"-skiltet.

Bilde fra 2. etasjen av huset vi bodde. Teorien er at man ikke bygger ferdig taket for da slipper man å betale skatt/leie på huset fordi det "ikke er ferdig ennå".

Skjelv

Var akkurat et jordskjelv her på 4,6. Jeg kjente det ikke fordi jeg gikk i trapper. Det er andre gangen jeg ikke kjenner et skjelv!

Siste fire dagene

Da har jeg gått fire dager på språkskole allerede. For å rekke bussen som går før den verste rushtrafikken blir vi nødt til å stå opp rundt kvart over 6. Da er vi som regel 30 minutter tidlig ute, men hvis ikke blir vi stående i stille trafikk i lang tid. Ble plassert i basisklassa (A1). Skulle nok kanskje heller ha tatt den i Bergen i stedet for A2 for det blir mest repetisjon av ting jeg lærte på videregående. Er i gruppe med en kanadier, en storbritanier, en amerikaner og en tysker. Forutenom den litt brede uttalen og mangelen på talentet til å snakke med rullende R'er er nok den ene kanadieren littebitt for gammel til lære et nytt språk ("hvorfor er det sånn?" hvorfor kan vi ikke bare gjøre sånn?" "jeg har gjort det før og de forsto meg da?"). Tror nok første regelen for å lære et nytt språk er at man må akseptere at enkelte uttrykk og gramatiske regler er sånn og sånn FORDI DERFOR. Det er jo godt å forstå siden den muntlige spansken er på et lavt nivå, men når det kommer til det skriftlige lærer jeg ikke mye nytt. Stresser meg litt siden kurset kosta jo ca. 3500kr og jeg har bare tre uker igjen. Synes ikke det å telle til 10 to timer i strekk er like viktig som det å lære seg f.eks. verbtider, bøying av verb og oppbyggninger av setninger. Ord kommer litt etter litt av seg selv med god vilje. Gramatikk er vanskeligere å lære seg bare ved å høre på samtaler/lese tekster. Samtidig vet jeg ikke om jeg tør om å spørre å få bytte til et høyere nivå siden da blir jeg nok alikevel fort dårligst i klassa. Dagene går litt fortere når man har noe å stå opp til. Den første dagen dro vi rett hjem igjen etter kurset fordi familien virka litt bekymra for å slippe oss ut alene. De fulgte oss til bussholderplassen og ba oss ringe dem når vi satt på bussen så de kunne hente oss der igjen. Den andre dagen gikk vi rundt en del timer i Miraflores. Dette var greit for dem med tanke på at det er en av de mest trygge områdene i Lima (også mest turistifisert, men siden de fleste turistene er fra latinamerika er dette ikke så tydelig). Idunn og jeg spiste på en restaurant som ligger på klippa rundt Miraflores med utsikt mot havet. Vi var litt vågahlser med å kjøpe mat ute som inneholdt salat, men det gikk bra denne gangen også. Ved siden av oss satt det et eldre ektepar fra Bolivia som så på oss hele tiden og snakka litt med oss. De skulle opp på Machu Picchu og satt og drakk koka-te som forebygging mot høydesyke. På vei mot bussen igjen skulle vi teste ut gringo(hviting/europeer)-heten vår. Vi bestemte oss for å låne toalettet på et 5-stjerners hotell. Det gikk greit. Det er litt kvalmt, men jeg har fått høre om flere (dyrere) utesteder som for det meste kun slipper inn hvitere mennesker. Ikke nødvendigvis europeere eller turister, men for eksempel peruanere som ser mer spanske/italienske ut. Spesielt. Litt som hvordan "special price for you" her betyr "dyrere" dersom du ikke er fra Peru. Den tredje dagen (onsdag) dro vi og relativt raskt hjem igjen og ble møtt av bestemoren på bussholderplassen. Hun så ganske gangster ut med et jernrør i hånda. Dette hadde hun visst for å bekytte oss hvis noen prøvde å ta oss. Hverken jeg eller Idunn har funnet ut om det faktisk er så farlig her eller om familien bare føler et veldig stort ansvar for oss med tanke på at vi er noen andre sine barn og ganske ferske i ladet. Uansett fortsetter de å følge oss den ett minutt lange veien fra husdøra til holderplassen. På kvelden drp vi til et inca marked i nærheten. Veldig masse kult der! Og billig! Fikk kjøpt meg en strikkegenser (med llamaer på så klart) og et pledd laga av alpaca ull til rundt 150 kroner. Selgerne var også overraskende rolige med tanke på at prisene ble funnet opp litt sånn på stedet. De fant vel ut at 45 soles er ikke noe vi klager på når vi skal kjøpe oss en ny ullgenser. I dag har gått ganske fort, og vi har ikke gjort stort annet enn å vakse klær. Vi kjøpe oss en sånn hardpressa kube med vaskepulver til å skure med siden vi trodde at familien ikke hadde vaksemaskin. I dag viste det seg at jo, den lå under et pledd på vaskerommet. Føler nesten jeg må finne noe å håndvaske bare for å teste teknikken min med en slik peruansk vaskemurstein. Men ble ikke så skuffa over å slippe å håndvaske undertøy og håndkle. Det er en slags terrasse på toppen av huset så jeg tenker jeg skal ta noen bilder av nabolaget neste uke. Kan ikke bevege meg ut med kameraet på gata, så dette ble alternativet. Vi bor visst på grensa mellom San Miguel og La Perla i Callao provinsen som visstnok er annerkjent som ganske farlig fikk vi vite av en på språkkurset i dag. Men under familiens øyne tror jeg det skal mye til før noe skjer med oss uten videre. De passer godt på. Jeg har fått meg et rom hos Kusi Wasi student leiligheter i Miraflores. Jeg blir nødt til å ta bussen i ca 1 time hver dag til universitetet, men Miraflores er også kjent som distriktet der man kan gå alene rundt uten at noe skjer. Til og med om kvelden er stedet relativt trygt, men man skal så klart alltids være obs. Nabodistriktet San Isidro er også en av de tryggere områdene med masse vakter og rikinger, i tillegg til Barranco dirtiktet med masse restauranter. Jeg flytter ikke inn før i september, så jeg håper på å ha lært meg tilstrekkelig spansk til å overleve alene :) Også har universitetet fått noen fag på engelsk i år! Tenker jeg tar 50-50 så blir det litt mindre jobb enn med kun spanske fag!

Miraflores ligger på disse "klippene". Jeg blir boende ca 900 meter fra klippekanten og kan jogge langs promenaden der :)