Oioi...

Tida går visst litt fort! Da har jeg allerede gått på universitetet i 10 dager! Kort sagt så er det enormt! Vi fikk alle eget kart over campus første dagen. Heldigvis har jeg kun 2 byggninger å bekymre meg om. Det som bekymrer meg mest er det at jeg er nødt til å møte opp halv 7 utenfor universitetsporten på mandag. Som utvekslingsstudenter har vi ikke akkurat førstevalget på kurs. Mange av de mest populære kursa er fulle og det er ingen plasser til oss. Siden jeg er nødt til å ta "utviklingsrelaterte" fag så har jeg totalt 8 valg med tanke på spanskkunnskapene mine. Og 5 av disse forelesningene kræsjer med hverandre. Dersom jeg ikke får 4 av de 5 førstevalgene mine kan det bli veldig stressende å finne alternativer/ få det godkjent når jeg kommer tilbake til Norge. Så det er dette vi må betale $5000 dollar for. De fagene jeg nå ønsker meg er arkeologi, kjønn og klimaendringer, "realidad social peruana", og nyere historie i Peru. I det minste kan man få en stor middag til 3,5 soles i kantina. Når det kommer til hvordan man skaffer seg pensum skjønner jeg virkelig ingen ting. I noen tilfeller er det ikke pensum, men kun forelesninger med power point, andre ganger sender læreren artikklene på mail, noen ganger må man gå på biblioteket og lette frem de aktuelle bøkene og kopiere de kapitlene som er anbefalt å lese, og det finnes mange kopibutikker rundt om på campus som har alle artikklene til et fag så da må man gå dit. Men lærerene sier ikke så mye så man må finne ut av hvilke av disse metodene man må bruke selv. Heldigvis er de fleste studentene veldig hjelpsomme og holder oss nærmest i hånda når vi befinner oss på universitetsområdet. Kanskje ikke så rart når vi står der midt i veien med et campus kart i A3 størrelse og prøver å finne ut av hvor vi er hen. For å gi et bilde på hvor stort universitetet er så bor det rådyr og skilpadder på området. De ligger i parkene og prøver å spise maten din. Jeg vil klappe dem, men dette er vi blitt fra råda å gjøre fordi de kan sparke hardt. Rådyrene, ikke skilpaddene regner jeg med. Ellers så trives jeg godt i den nye leiligheta, bortsett fra det at doene tetter seg 2 ganger i uka. Det er heller ikke så rått her som det det var i Callao heldigvis. Forrige uke var jeg ute med noen folk jeg møtte i Mancora. Greit at alle man møter utenfor Lima er nødt til å reise tilbake til Lima for å komme seg hjem igjen. Men det er litt kjipt også fordi man blir kjent med så mange også stikker de om 2 uker. Men nå har jeg i allefall en god grunn til å reise til London neste år for å besøke flere kjente! En fra språkurset returnerte til London med kjæresten sin forrige helg, men vi møttes først og spiste peruansk buffet på en restaurant som har peruansk dans som underholdning til maten. Plutselig dro han mannan på bordet ved siden av oss frem en liten rød boks og fridde til dama si. Mulig at noen ikke hadde klart å holde på den hemmeligheten for hu var allerede ganske stivpynta i forhold til alle andre der. Men artig var det uansett for jeg trodde sånt bare skjedde på film. I går var jeg på avskjedsfest hos en som skal reise hjem. Det var veldig gøy og sola var vel nesten stått opp innen jeg fikk lagt meg. Så dagen i dag ble en lat dag, men jeg orka etter 8 timer å dra meg ut av huset for å hente klesvasken min og kjøpe mat. I dag skal det liksom være en velkommstfest for alle som bor i KusiWasi (firmaet som mange studenter bor under) jeg har kun KusiWasi kontrakt siden de ikke eier huset, men tror det er en ca 10% sjanse for at jeg orker å kle på meg ordentlige klær og sminke meg for så å ta en taxi til der det skjer. Tror det kan bli en ganske vill fest, men kvoten for dte ble egentlig fylt i går. Typisk hvordan alt ofte havner på samme helg! Da jeg slo på tven for et par dager siden så var det en reisedokumentar om Bergen der. Det var rart det! Jeg er så langt unna!

Første skoledag om...

12 timer og 30 minutter! Dette kan bli spennende og skummelt. Men tror jeg har litt kontroll for har allerede begynt å lage timeplan. Som jeg sikkert må endre på når vi i morgen får beskjed om hvordan vi egentlig skal gjøre det. Så har jeg fått bekreftet leilighet i Puerto Libre i morgen. Altså en annen enn den i Miraflores. Men den er nyere, ligger nærmere skolen og er $40 billigere. Den i Miraflores har vært under renovasjon i 3 uker nå pga, rørsystemet har brutt sammen. Også er den i 7 etg. og heisen sluttet visst å virke titt og ofte. Kan godt gå trappene, men vil ikke bli sittende fast inne i en heis. Men det spiller ingen rolle for jeg skal ikke bo der uansett. Kom hjem fra Mancora i går etter ca 8 dager med sol og festing. Festet ikke alle 8 dagene. Men det var ikke så mye annet å gjøre der egentlig. Men det var godt med sol og varme. Ble rød som en dumpap bakpå lårene og ryggen da jeg surfet siste dagen. Men klarte etterhvert å få en grei farge på fremsiden av kroppen i allefall. OG jeg klarte å stå på brettet 1. gangen jeg prøvde. Jepp, jeg er et naturtalent så lenge jeg har trenerhjelp samtidig. Rart det der. Ellers har jeg faktisk hatt to ganske greie dager her tilbake i Lima og tror det skal bli godt å få en rutine og noe å gjøre på. Som å lese spanske artikkler for å lære meg spansk. Dette kan bli tungt. Men det er kun 4 måneder igjen av oppholdet og sommeren nærmer seg her også, selv om jeg kjøpte et skjerf i dag :) Nå skal jeg pakke kofferten mens en engelsk mann leser Harry Potter inn i øret mitt fra ipoden min.

Siste språkkurs dagen

Siden jeg aldri får "tid" til å sette meg ordentlig ned og gre ut om alt får jeg ta ting kort. Del 2 av Callao innlegge skulle handle om hvordan utleieren i 1.etg til familien ringte meg på den peruanske mobilen min mens vi var i Pisco. Jeg skjønte ingen ting (såklart) og gav mobilen til Idunn som ble nødt til å gå den til Mama Meche. Noen hadde brutt seg inn i leiligheten i Callao og uleierdama fikk ikke tak i noen i familien. Dette var jo også kl 21 så vi skjønte ikke helt hvor de kunne være. Det skulle ta 12 timer før vi fikk vite noe som helst. Politiet klarte ikke å ta seg inn i leiligheten fordi inngangsdøren var låst, så vi fikk ikke vite om hadde noen brutt seg inn eller bare prøvd og misslykktes? Familien hadde visst stukket på telltur uten å si i fra og begge mobilene deres var gått tomme for strøm. Da vi kom tilbake til Callao drev de å sveiset nye låser (5 bolt) på begge dørene, oppgangsdøren og inngangsdøren. De hadde også bytet dårhåndtaket på Idunn og min sin dør til en med lås, slik at vi kunne låse oss selv inne dersom tyvene prøvde seg igjen og vi var hjemme alene. Familien har bodd i denne leiligheten i 6 år og alle skjønte at det var ikke helt tilfeldig at det skjedde et innbrudd 10 dager etter at to europeiske jenter flyttet inn. Vi er lette å se i gatene og lette å overvåke. I følge familien så venter tyver med å bryte seg inn, eventuelt "ta deg", i 1-2 uker for å kunne legge opp en plan over rutinene dine; når står du opp, spiser frokost, går på jobb, spiser mat osv. Det som hadde skjedd var at noen hadde hørt noen lyder fra oppgangen og fått jaget tyven(e?) vekk, men de klarte å dirke opp 2/3 låser. Men de ga seg ikke og prøvde å komme seg inn via taket, men bakgården er heldigvis dekket med et tjukkt plastikktak som man ikke kan ødelegge uten masse rabalder. Og rabalder jeg jo ikke ønskelig for å tiltrekke oppmerksomhet. Før dette skjedde hadde vi også fått vite om at det er to gutter som herjer rundt i nabolaget og raner folk. Det er derfor vi i nå en måned har blitt fulgt til bussen til forskjellige tidspunkt og alltid gått forkjellige veier. For å ikke være forutsigbare for et bakhold. Det har også vært viktig å hilse på naboene slik at de vet hvem du er og kanskje hjelper deg dersom de ser at noen prøver å gjøre deg noe. Tre dager etter innbruddsforsøket var det to gutter som stal mobilen til Idunn 5 minutter etter vi hadde gått på bussen. Han ene "hang fast" i jakka hennes med glidlåsen sin mens han andre stresset med at "han måtte av på dette stoppestedet". Naive nordmenn som vi er skjønte vi ikke helt hva som hadde skjedd før et halvt minutt etter det allerede var for sent. Ukene gikk mye i det samme men vi begynte å være litt i Miraflores etter skolen sammen med andre studenter. Da vi skulle dele en taxi med en som bodde i distriktet ved siden av fikk vi beskjed av sjåføren at "han kunne godt kjøre oss til enden av kompisen vårs distrikt, men inn i Callao hadde han ikke lisens til å kjøre". Vi bestemte oss da for at det var et koselig sted vi bodde i. Denne avgjørelsen hadde god hjelp av lærerne våre som hver dag spurte oss om vi ikke flyttet ut snart og sa at "dere kan ikke bo der". Da læreren min fikk høre det sa hun bare "oosj, why don't you just kill yourself?". For ca en uke siden fikk vi forresten vite at vertsmoren vår tror at det kanskje er han ene sikkerhetsvakten i området som prøvde å bryte seg inn i leiligheten. Kjekk kar. Halve kvartalet stoler visst ikke på han (de har hatt avstemmning), men andre halvparten er ikke enig. Og sånn går nå demokriatiet. Men til tross for alt dette får jeg jo noen artige historier å fortelle barnebarna mine "om den gangen bestemor bodde i en ghetto". Den andre helga var det fest hos språkskolen og det var koselig. Vi hadde også marsvinlotteri (bilder kommer) hvor marsvinet var gjemt under en bøtte, rundt var det masse pappesker med priser som folk kunne vinne hvis marsvinet løp inn i den. "Etterpå skal vi spise den" sa han ene læreren. Han tulla. Men jeg har ikke sett dyret siden heller. Idunn og jeg sov på hostel siden det ikke er trygt å komme hjem om natta i Callao. Dagen etter er hittil den verste dagen i Lima. Det var en stor parade i byen så bussene, som fra før av er et litt skranglete system, gikk nå nesten bare hvor de ville. Mens vi så på paraden ble jeg "markert" av en som kom og snakka med meg og deretter ringte etter to som begynte å følge etter oss. Men etter å ha gått litt på livets skole i ghettoen tok det denne gangen 1/2 sekund å skjønne hva som var i ferd med å skje så vi stirret dem i senk til de skjønte at vi visste hva de visste. Så så de seg heller ut noen lettere ofre. Det tok oss 4 timer å finne en buss. Kan faktisk ikke huske så mye av uka etter der (enda en grunn til å skrive oftere her!) men jeg liker språkskolen! Midt i uka starta det to nye som jeg fort fikk kontakt med. Hu ene fra England blir faktisk boende her i ubestemt tid fordi kjæresten har familie her (mer en onkel som eier 14 gullgruver, men kommer tilbake til det senere) og ei fra Sør-Afrika, men hun blir her bare i et par uker, trist nok. Uansett så bestemte vi oss for å gå ut den lørdag 27. Vi fikk tilbud om å sove i det ledige rommet til hu fra England i stedet for å leie oss inn på hostel og vi takket ikke nei til det. Nå skal det sies at 28. er Perus frigjøringsdag og 27. viste seg da å være en litt dum dag å gjøre seg ubrukelig på ved å legge seg kl 5 på morgenen. De bor i Barranco som er det distriktet som er på vei oppover i Lima. Boligprisene der er faktisk dyrere enn i Miraflores og San Isidro som ellers er der fiffen bor. Først og fremst så klarte jo ikke Idunn og jeg å finne veien til der hun bodde. Mørket senket seg og vi hadde aldri vært ute alene i et litt ukjent distrikt etter kl 20 så litt redde ble vi og ble nødt til å be henne komme å hente oss. De bodde ved havet i en ganske ny byggning. Dørmannen (vil ha en sånn en jeg også altså!) åpnet døren for oss (som jo er det en dørmann typisk gjør). Vi tok heisen og da dørene åpnet seg var det første jeg tenkte "oi, det var da en flott lobby-gang". Det var ikke en lobby-gang men stua deres. Ja, heisdøra var inngangsdøra til hele etasjen. Hele veggen mot havet var bare glass med en terrasse. Det var ikke et stygt syn for oss som hadde forventa at "ekstra rom" betydde en sofa. Det viste seg at de egentlig hadde 3 soverom (og stuepikerom), men at kun to var møblerte. De sov på "master"-soverommet, men vi fikk nå låne en slags himmelseng sak vi også. Walk-in closet var det og i alle rom. Jeg la meg ned på lang der bare for å sjekke om det gikk an. Jeg hadde god klarning og spøkte med at jeg kunne godt leie det. "Ja, det kan du faktisk! Vi har snakket om at vi kanskje burde leie ut noe siden de bare står tomme". Dette var litt tungt å svelge, men jeg måtte si til meg selv at jeg allerede har et rom med et depositum på $600 som jeg taper hvis jeg trekker meg. Men muligheten for å bo så fint kommer nok aldri igjen. Det er nok heller ingen fare for at noen prøver å bryte seg inn der. "Bestemor gikk fra ghetto til penthouse" hadde jo og vært en morsom historie, men det passer seg kanskje dårlig for en utviklingsstudent. Med mindre jeg kan skylde på "feltarbeid om rike mennesker og sosial kapital". Jeg kunne sagt mye om kvelden, men kort sagt var det en av de morsomste kveldene jeg har hatt ute på lang, lang tid. Møtte masse folk fra over alt i verden, fikk snakka litt tysk med to karer og kjæresten til hun fra England siden han er kvart tysk, kvart amerikans, kvart jordansk, og kvart peruansk, og bor orginalt sett i England. Vi hadde en samtale på tysk-spansk-engelsk alt ettersom hvilket ord vi kom på først og det var ganske gøy å kunne være litt språkforvirra med vilje, men ennå ha den andre personen skjønne alt du sier. (Ikke som da jeg snakka til han i klasse mi på norsk uten å skjønne det og han bare så dumt på meg.) Jeg mener leiligheta tilhørte moren hans, men hun hadde knapt brukt den. Kjøpt den som investering. Så var det noen som sa at det var faren hans som eide noen av de største gullgruvene i Peru, men i dag skulle hun fra England møte onkelen hans og han eier visst 14. Hun er redd for å møte han siden han er stereotypen maktperson med 20 kjærester og sprer frykt hvor enn han går. "Han er en sånn person som du hverken kan eller tør si nei til" sa hun. Ingenting er lite i Latin-Amerika. Hvis du først har myte penger så er det virkelig ingen begrensing på hvor mye du har, og alle de nye blokkene som blir bygd her er sånn "eget svømmebasseng, eget treningssenter, vaskeservice 1 gang i uka inkludert i huset, 24t sikkerhet, 4 soverom, 3 bad, panoramautsikt fra alle leiligheter". Så av og til ligger prisen på "fra 233 000 solles" så det er jo nesten en skam. Det var mye mer jeg ville skrive, men nå er det sent å jeg orker ikke å lese gjennom. Beklager norksfeli. Det var siste dagen på språkkurset og jeg synes det er ganske trist. Kunne godt tenkt meg å gå der i 2 uker til... Men i morgen bærer det på en ca 20 timers busstur til Mancora og forhåpentligvis sommer! Jo, så møtte jeg med ANSA folk i dag og vi spiste god middag. Nam. Natta!