Ich bin zurück!

... Glad jeg skriver dagbok slik at jeg slipper å huske på alt som jeg vil skrive om! Jeg begynte på søndag og er ennå ikke ferdig!

Jeg hadde planlagt å begynne på dette innlegget i dag tidlig; men det kom noen på besøk. Francesco fra Chile banket på døra. Han hadde overnattet hos Alejandra siden de kom så sent hjem fra Heilbronn i går. Togkortet hans gikk også ut på dato i går... Han hadde alikevel turt å ta toget fra Mülacher til Vaihingen/Enz. På toget ble han tatt for å kjøre svart og må nå betale en regning på 40 Euro! Han hadde mistet brillene sine på toget, så han kunne ikke se så godt. På busstasjonen hadde noen revet ned busstabellen, så han ante ikke når bussen til Hemmingen gikk... Eller om den gikk i det hele tatt på søndager. Men kart fikk han tak i. Og fant veien der jeg bodde. Uansett så fikk vi hjulpet han til å finne en buss. Snakk om uflaks!

I hele dag (søndag) har jeg vært med Jana fra samfunnsfag klassa. Hun var tvunget med på å besøke venner av familien, men hun fortalte meg at hun alltid kjedet seg og at hun derfor lurte på om jeg ville være med :) Først gikk vi vel 12 km, før vi spiste kake. For en gangs skyld greide jeg å smake på alle kakene. Noen var så gode at jeg spiste to stykker. Alt i alt så ble det vel 6... Diet! I bilen på veien tilbake satt vi å snakket om hva vi skulle gjøre etter skolen. Jeg kom til å nevne at jeg kankje kom til å gå i militæret i et år... Jeg hadde helt glemt at hun (og jeg tror resten av familien) er litt hippie. Hun sa ikke så mye på det, men blikket hun ga meg da jeg sa "military"... Jeg er overrasket over at jeg ikke har fått svimerker i ansiktet. Håper at hun ikke tok det altfor ille opp. Jeg prøvde febrilsk å rette på det ved å forklare at jeg hadde fått innkalling til sesjon og at man før studiepoeng for å gjøre det. Men uansett... :S

Jeg vil nå gi dere dagboken min fra en uke tilbake. Jeg begynner med 31. oktober...

31. oktober:

Jeg kjørte alene med tog til Kalsruhe (Durlach). Noe som tok ca en halv time. Møtte Henni på stasjonen. Tok S-Bahn til Kalsruhe sentrum. Ble med til venninna hennes, Luise, som bor i øverste etasje (trapper only!!) av en studentbolig som deler inngang med en pornobutikk. Et par hundre meter bortenfor ligger Kalsruhes 'red light district'. Jeg ble med til Universitets 'Begrussung'en hennes (hun går første året på universitetet og dette var på en måte en åpenings forestilling). Det var kjedelig helt til de siste 15 minuttene. Det kom en mann på scena. Han bare sto der og fortalte vitser, som jeg ikke skjønnte så mye av. Så begynte han å strippe, danse robotdans og gå moonwalk. Da ble det litt mer spennende :P Han gjorde breakdance - snurra rundt og rundt på bare hodet! Etterpå hadde han et lite 'foredrag/skuespill' på engelsk :D Han spilte en mann fra Gahna som sto og snakket om voodoo dukkene sine. Han hold opp en liten (McDonalds-) figur av George Bush. 'Here I have a small bush-man. Unfortunately, it doesn't work. Because "no brain,no pain"!' Han gjorde en den annet og, men kan nesten ikke skrive om alt.

Etterpå dro vi til en skikkelig bar, med høy, live rockemusikk og overfylte bord. Vi spiste litt, snakket, osv. Så dro vi tilbake til Luises leilighet og hørte på musikk mens vi, eller kanskje mest de, snakket litt til. Jeg kom meg ikke til Katti og Eduard før klokka 2.


'Utsikten' fra leiligheten til Katti og Eduard. Må legge til at jeg elsker Kalsruhe by!

1. november:
Vi dro spontant til Frankriket! Eller til Strassbourg. Det tok ca. 1,20 time så var vi over grensa med tog. Min andre tur til Frankriket! Jeg hadde lyst til å skrike! Plutselig var det et annet språk, byggninger og mennesker. På en kakebutikk kjøpte jeg meg en finfin kakeboks... :P

Sjekk den togstasjonen!

Det var en slags utstilling. Hele verden var malt på fliser. Og rundt om kring var det plakter med masse fakta om forskjellige ting. Alt var tatt med satelitt bilder, så det var litt kult egentlig. Men alt var på franks så...

Norge!

Vi var bla.a. inne i denne kirka. Masse turister der. Hørte noen svensker snakke. Jeg fikk lyst til å løpe bort og klemme dem og be dem snakke med meg på et kjent språk... Første gangen jeg har fått trangen til å klemme svneske, fremmede menn... :S

Senere gikk vi bortover her, på leting etter en restaurant som serverte 'Flammkuchen'. Vi fant en til slutt. Jeg hadde mer lyst på salat.Værste jeg har prøvd. Salat med sær saus og varm geitost... Flammkuchen (som en veldig,veldig tynn pizza) var godt da :)

Etter mange timer tok vi toget tilbake til Kalsruhe. På kvelden kom Henni og Ane og vi spilte alle 'Siedler'. Jeg skulle smake på noe potetgull fra Japan (som sagt før; Eduard og Katti var et halvt år i Japan, og har derfor hekta på pussige Japanske matretter). På posen sto det 'naturlig rik på fiske proteiner'. Fiske proteiner fra poteter? Jaja... Nei, ikke helt. Det var noe ekkel tørka fisk i stynne strimler. Det smakte som akvarium lukter. Men da har jeg i allefall prøv det og ;)

2. november:

Vi, Katti, Henni, Ane, Eduard og jeg, dro på et tenknisk/moderne kunst museum i Kalsruhe. Utenfor doen var et en skjerm som svitsjet mellom forskjellige kameraer. PÅ doen. Så jeg turte liksom ikke å gå inn... Men det viste seg til bare å være en liten modell av en do på doen xD Søtt...

Ville du gått opp her? Ja, den svinger seg slik det ser ut som.

Vegg av tyggegummi og tobakk pakker...

Boble-tingen! Når skyggen din kom borti bobblene på veggen, spratt de unna og lagte en bjelle lyd :D

Speilhus med bevegende speil og sånn tyspisk 3D lys. Mannen sa: 'hvis dere ikke er ute inne et minutt, så åpner jeg døra for dere...' Litt klaus egentlig.

3. november:

Tommehets følelse. Ikke akkurat hjemlengsel. Jeg bare følte meg tom. Og det er vondt med tommhet. Jeg tror jeg tenker for mye. På venner, familie, taekwondo, skolen min i Norge, hva jeg skal gjøre den dagen jeg endelig kommer hjem. Jeg klarte ikke engang å høre på 'Come Undone' på IPoden min. I Norge fikk jeg bare en herlig Syden følelse av sangen, men her var det bare fælt. (Lærte meg å like sangen da jeg lå på et håndkle ved bassengkanten med beina uti vannet.) Uansett...

4. november:

Ikke noe sælig bedre i dag. Jeg spiste opp alle kakene som jeg kjøpte sammen med boksen i Frankriket. Tenkte egentlig å spare dem til helga, men... Så tvang jeg meg selv på håndball trening.

5. novemeber:

I dag kom noen små gutter inn i musikktimen for å selge kaker. Læreren kjøpte liksågodt hele fatet, så vi fikk gratis :D

Til middag hadde vi 'et-eller-annet' og 'milchreis' som var ganske likt risengrynsgrøt. Hjemlengselen var der denne dagen og, men ikke fult så ille.

Dro på språkkurs. På toget snakket jeg med Alejandra. Bare for å kunne dele det med en annen AFSer, sa jeg til henne at jeg hadde hatt det litt trist de siste dagene. Og at det var verst i går. Det viste seg at det var det samme med hun! Det var på en måte 'bra' for meg å høre for da følte jeg meg ikke så alene om det lenger.

Vel hjemme fant jeg en pakke fra Norge. Den lå under en haug av reklame. Aner ikke hvor lenge den har ligget der. Jeg overbeviste meg selv om at jeg kunne klare å vente med Daim sjokoladen, som lå ved, til en gladere dag :) Jeg prøvde meg på litt matte, siden jeg skulle ha prøva neste dag. Det var litt sent, og ikke så mye festet seg til den lille teflon hjernen min, men bedre enn ingenting. Jeg snakka med Hedda i telefonen. I Italia går hun på en turist skole. Gjett hva?! Hun skal reise med Cruise!! I en uke eller noe. Det er en del av praksisen til skolen, hvis jeg forsto henne riktig. Reise rundt i Italia til Hellas og hvem vet?! Fyy... Neida, jeg er glad på dine vegne, Hedda. Men jeg håper at de setter deg i arbeid med å skifte laken på skittne senger! Haha!!

6.november:

Skole er skole. Hadde min første matteprøve... Fikk også nesten min første latterkrampe under sprøkkurset :) Dagen var jevnt over bra. Helt til jeg kom hjem og Margareth fortalte meg at en mann hun har hjulpet og besøkt en gang i uken i ti år plutselig døde samme dag. Jeg ble i bunnhumør og trodde jeg skulle bryte sammen :S Merkelig egentlig siden det hele snudde på under et minutt. Jeg dro meg alikevel til håndballtrening. Beste treninga vi har hatt.

Dere vet sånne taustiger? Vi la dem flatt ut på gulvet og Manu (treneren) fortalt oss på hvilke måter vi skulle steppe mellom trinnene (hun er ikke så aktiv selv xD). Jeg fikk flashback fra trenerkurset med Espen for ca. et halvt år siden. Faktisk så var det en gang Manu kjeftet (hun gjør det mye) på de andre og sa at jeg var den eneste som gjorde det riktig. Og jeg forsto jo ikke språket engang. Under selve treninga, fikk jeg faktisk tak i ballen, men traff ansiktet til Rosi da jeg skulle prøve å score. Hun ble bare glad og ropte: 'Jaa! Endelig klarte jeg å stoppe en ball!'.

Mange har også i det siste sagt at jeg snakker overraskende bra tysk for bare å ha vært her i to måneder. Jeg kjenner jo forskjell selv og, men tror ikke at jeg skal si så mye om grammatikken min. For ikke å snakke om kasus... Trauma fra ungdomsskolen! Swäbischen går det heller ikke så bra med. Men kan tre setninger da :D

Må nesten skrive det sånn det høres ut (swäbisch-tysk-norsk):

Nomål - noch mal - en gang til

Ich schwätze Swäbish - ich rede Swäbisch - Jeg snakker Swäbisch

Hock di na - setz dich (hin) - sett deg (ned)

7. november:

I dag har mor bursdag!! Hurra!

Jeg stakk på butikken for å kjøpe mel og greier til kaka til Melissa (fra Italia), men endte opp med å kjøpe en Dr. Oetker ferdig-mix-sjokolade muffins i stedet :P

På veien til butikken møtte jeg på stalkeren fra JAT. En snål liten fyr med bart. Jeg hadde mer å gjøre enn å stå og svare på de merkelige spørsmålene hans, men han stoppa meg hver gang jeg prøvde å gå.

Stalkeren: liten snål fyr med bart, militærbukser og joggesko. Møtte han alene tre ganger på under to uker, etter JAT. Han kan stå flere hundre meter unna og nistirre på meg, med munnen vid åpen. Creepy! Han bor et sted langs veien jeg pleier å gå når jeg skal til butikken. Så nå må jeg vel finne meg en annen omvei. På kvelden kom Mareijke og Steffi og vi begynte å se på første sesong av 'Desperate Housewifes' :)

8. november:

I dag måtte jeg stå opp grytidlig! Klokka 07:45 for å rekke buss og tog til Heilbronn. Det var Filipes ide. 'Jeg vil vise dere hele byen. Dere må ta toget som går fra Bittigheim-Bissingen' klokka 09:34!' Jeg hadde jo ikke engang rukket å bake muffinsene! Heldigvis så kunne Margareth kjøre meg til togstasjonen, så da rakk jeg å spise frokost og fikse muffins til Melissa :D

Heilbronn var dødsbra!

Det var fint vær.

Vi dro til Heilbronns største bokhandel. (Hvorfor??) Jeg fant, jeg fant!

Melissa ble 18 år og fikk masse sjokolade i gave :D Vi spiste döner og pizza på et sted som het 'Döner-Pizza-House'. Skuffer aldri :D (Men folks kreativitet og fantasi når det kommer til hva man skal kalle restauranten sin er begrenset..? Måtte bare kommentere akkurat det.)

Så dro vi til en ishall og sto på skøyter. Jeg var den eneste som hadde gjort det før :)

Jeg ble i skikkelig julestemmning av lysene, musikken... Melissa, Alejandra og jeg som støtta oss på hverandre slik at vi ikke skulle falle.

Det er bare det at faller en, så faller alle :)

Da vi kom ut var det skikkelig varm ute i forholdt til inne i hallen.

På menyen sto det: normal porsjon (5 kuler). Jeg tenkte at når man kjøper italiensk is, så får man vanligvis bittsmå kuler. Så det var det jeg bestilte. Kulene var ikke små og jeg hadde bare ti minutter på meg til å rekke toget. Men godt var det! :D Og billig! 4 Euro for fem kuler og masse krem!

Jeg måtte ta et tidligere tog enn de andre fordi jeg hadde lovet Chrissi å komme på konserten hennes.

Ajajaj... Jeg kan ikke noe annet enn å føle meg som en storbyjinte, der jeg kjører tog i alle verdens himmelrettninger. Men tog vil aldri bli det samme igjen. I Norge er det liksom 'ja, skal vi kjøre tog! Det gjør jeg bare to ganger i året.' Her kjører jeg tog ca seks ganger i uka. Det er greit når de er sånn passe tomme, men i rush tida er det bare provoserende. Men togene er raskere og mer lydløse i alle fall :)