JAT

De siste to dagene har jeg vært på noe som kalles 'Jungend Aktion Tag' eller noe. Det foregikk i kirka. Margarteh spurte om jeg ville gå dit som dagsgjest. Jeg ville ikke ha en dag til som søndagen, så jeg dro. Jeg orker ikke å skrive så mye om det siden det ikke var så veldig interesant... Hver dag hadde et tema (I wanna me... a dreamer/in the light/etc...). Mag kunne velge en workshop. Kreativ, dans, musikk, teater, du-tar-poenget. Første dagen valgte jeg kreativ, og andre dagen valgte jeg pub (blande 'drinker'. altså de var alle enten av juice eller diverse alkoholfrie sirupsmaker).
I går måtte jeg gå tidlig siden jeg skulle spise pizza med håndball klubben. Jeg kjente at kurven hadde begynt å stupe nedover siden lørdagen. En ting er å ikke ha noe å gjøre en hel dag hjemme i Norge. Da vet man jo at det er alltids noen man kan ringe hvis man vil. Noe annet er å ikke ha muligheten til ågjøre noe. Det er som å være fanget.
Jeg stakk først en tur til 'byen' for å kjøpe en film, uten en spesiel grunn. Hadde bare lyst på en ny en. Der møtte jeg på noen fra engelsk klassa. Tror at de skjønnte at jeg var litt nedfor. Uansett så avtalte jeg og Katrin å ta følge til restauranten. Tror det var bra for jeg skjønte fort at jeg aldri hadde funnet veien dit selv! :) Jeg ba med meg noen hjem og vi så på film. Det fikk meg litt gladere...

I dag var det meningen at jeg skulle møte Puja, men dagen kom og dagen gikk. Jeg venta og venta. Først nå ringe hun og sa at hun var syk. Vops, få falt jeg ned i et lite hull igjen. Dette er ikke noe gøy.
Jeg gleda meg til ferien, men den har jo hittil bare vært dritt...
Håper at jeg får kontakt med Mel før i morgen, slik at jeg får besøkt henne. Jeg tror ikke at jeg klarer en dag til full av ingenting.

Sorry for deppeinnlegg! Jeg vet ikke hva jeg gjør for noe. Jeg har egentlig ikke noe sælig til hjemlengsel, men jeg hadde det jo så utrolig bra i Norge. Hva var egentlig poenget mitt med å reise? Jeg bare vil hjem til Norge, møte familien og vennene mine. Gå på norsk skole (selv om det sikkert ikke hadde vært det samme uten Hedda og Lilly). Gå på trenerkurset i helga. Og å kunne gå en hvilken som helst vei i byen og vite hvor jeg havner hen.

Kanskje det bare er høstdepresjonen. Nesten alle bladene har falt av trærne og det er skummring hele dagen. Og jeg har ingen å ringe til...
Jeg har fått flere meldinger fra folk i Norge som sier at det snør. Selv synes jeg at det er lite som er så pent som den første snøen.



Her pleide jeg å gå forbi hver dag når jeg skulle til skolen...