Pisco og Paracas del 1

På fredag dro vi på tur med mama Meche (bestemoren i huset) til byen familien flyttet fra for 5-6 år siden etter jordskjelvet i 2007. Turen tok ca 5 timer. Vi ble fortalt at Pisco ble hardt rammet av jordskjelvet på 8.0 punkter samt en liten tsunami som oversvømte kystlinja. Det sto fremdeles mange tomme skjell av tidligere hus igjen og av og til kunne man se at det var blitt bydg et lite hus inne i skjellet. Dette er fordi få eller ingen fikk noen som helst erstattning etter skadene og ble dermd nødt til å bruke sine egne penger til å bygge mye mindre og dårligere hus. Oldemoren bor fremdeles i Pisco, men huset de eier er ganske så stort så de kom bedre ut av det hele enn andre (går jeg ut i fra). På lørdag dro vi til Parcaras for å være litt turister og besøke Ballestas øyene (Perus galapagos) og et naturreservat.

Han fikk fuglen til å gjøre triks. Det var kult så jeg gav han 1 solles.

På veien til øyene dukka dette plutselig opp. Jeg har hørt om det før, men visste ikke at det var her man fikk se det, så det var jo en fin overraskelse og to fluer i en smekk.

Den heter "El Candelabro". Og er en slags hieroglyf. Men folk strider fremdeles om hvilken hensikt den hadde så mer kan heller ikke jeg utdype. Men den er gammel.

Da vi kom frem til en av øyene så vi pingviner! De er en noe trua rase her, men de lever nok godt på disse øyene.

Her ville de bade. Bølgene gikk opp og ned så de måtte vente på sin tur slik at det ikke ble for langt å hoppe ned i vannet fra klippene. Pingviner er verdens kuleste dyr.

Dette er en fugl. Det så vi og flere av.

Det var litt bølger...

... og litt fulger. Ca 5 millioner av dem. Utolig nok var de høfflige nok til å ikke bæsje på meg.

Slike slabbedasker har jeg sett før. Men ikke ville tror jeg.

De brydde seg ikke så mye om at vi var der.

Han her fanga en stor sjøstjerne. Men han delte ikke med han sulte karen over seg. Hardt liv å holde vekta oppe.

Alt det du tror er fjell og stein er fugler.

Så ble vi angrepet av haier! Bare at det var delfiner.

Så dro vi til naturreservatet som var en stor ørken. Man kunne ikke bevege seg ut av linjene i fare for å tråkke på uoppdaga fosiler. De har litt sand å utforske dersom de ønsker å lage to-felts vei tror jeg. Litt arbeid var det å ta bilde og. Utrent og strakk det ene beinet mitt.

Sånn så det ut før jordskjelvet...

... Og etter.

Her kan man surfe. Guiden vår pleide å gjøre det.

Denne blir kaldt for den "røde stranden". Jeg vet ikke helt hvorfor?

Han klarte ikke helt å bestemme seg: bade...

... Eller ikke bade?

Dette vil bli kjent som stedet hvor jeg spiste en båt tomat. Og ikke hatet det.

Bilde av Idunn rett før hun gjorde en Titanic-scene med vinden i håret (forran på skipet, men hun manglet sin Leonadro).

Her er hun en sint pingvin. Som turister tok vi oss friheten til å ikke skjønne "ikke trå i gresset"-skiltet.

Bilde fra 2. etasjen av huset vi bodde. Teorien er at man ikke bygger ferdig taket for da slipper man å betale skatt/leie på huset fordi det "ikke er ferdig ennå".